Amerikansk psykolog slår alarm: Vil forby smarttelefoner for alle under 14 år
PSYKISK HELSE: Den kjente psykologiprofessoren Jonathan Haidt hevder vestlige land står overfor en epidemi av psykiske lidelser, saerlig blant unge jenter. Han mener han har funnet den nøyaktige datoen for når den brøt ut.
– I 2010 hadde de fleste fremdeles ikke en smarttelefon. I 2015 hadde de fleste det. På samme tid stuper tenåringenes mentale helse, sier psykologiprofessoren Jonathan Haidt.
I sin nye bok «The Anxious Generation», som er ventet å komme ut i slutten av mars, argumenterer han for at året er 2012.
Før dette hadde man sett en gradvis overgang fra det han kaller en lekbasert til en mobilbasert barndom. Endringen i mentalitet blant foreldre skjedde i 1990-årene, mener psykologen. Da ble det faerre barn i hver familie, faerre hjemmevaerende mødre og det han kaller «øyne på gata», i tillegg til at flere kjente bortføringssaker og sex-misbruksskandaler fikk stor oppmerksomhet i mediene. Sammen førte dette til svekket tillit blant foreldre til at andre voksne kunne ta seg av ungene deres – og framveksten av det han kaller «safetyism».
På 1990-tallet begynte amerikanske foreldre å trekke barna sine innendørs eller insistere på at ettermiddagene skulle tilbringes i voksenstyrte aktiviteter. Fri lek, uavhengig utforskning og tenåringstid med venner gikk ned, mener professoren.
Bare lov å «tikke» med én finger
I et foredrag der han presenterer de viktigste funnene i den nye boka, viser han til plakater på amerikanske lekeområder som nå lister opp en rekke regler for fotball: Man kan bare spille dersom en voksen veileder underveis og dømmer kampen – uenigheter skal løses ved å bruke stein, saks og papir. Lignende regler er hengt opp for «tikken», der det blant annet poengteres at man bare har lov til å tikke med én finger.
Den konservative amerikanske professoren viser til norsk forskning når han skal underbygge tankerekken sin: Unger trenger å oppleve spenning, og det er ved å beregne og ta risiko at de laerer å ta seg fram i verden og utvide sine grenser.
– Dersom du tar bort risiko og spenning fra barndommen, holder du barnet ditt skjørt og fryktsomt. Det er gjennom å ta sjanser og laere av dem at unger kommer over engstelse, sier han.
Psykologen mener det amerikanske samfunnet på denne måten har laget seg en syklus av inkompetanse, ved at de voksne legger til grunn at unger er sosialt og fysisk inkompetente. Når aktiviteter som kan hjelpe dem å utvikle seg forbyr risiko og konflikt, skaper dette en generasjon sosialt og fysisk inkompetente som beviser utgangspunktet. Haidt kaller dem en uavhengighetsberøvet generasjon.
– Vi skaper et trygt miljø der ingen er fordømmende – som vil gjøre barnet ditt dårlig forberedt på den virkelige verden. Det var også derfor vi fra begynnelsen av 2014 fikk studenter til universitetene som krevde beskyttelse mot Shakespeare og andre tekster som kunne gjøre vondt å lese.
Aftenbladet har bedt Haidt om et intervju, men har ikke oppnådd kontakt.
Alarmerende tall for tenåringsjenter
Haidt er forberedt på at boka kan bli møtt med at dette bare er nok en runde med moralsk panikk fra gamle folk som friker ut over ny teknologi, men står parat med dokumentasjon som viser en dyster utvikling blant amerikanske tenåringer:
Ved amerikanske universiteter har det siden 2012 vaert en økning på 134 prosent av studenter som ankommer campus med angstlidelser – og
106 prosents økning med depresjon. Dette viser tall fra skolenes helsetjeneste fram til like før pandemien. Selvskading blant 10–14-åringer har økt med 188 prosent fra 2010 til 2020.
Selvmord i samme aldersgruppe har økt med 131 prosent for jenter siden 2010. Selvmordsraten i alderen 10– 19 år steg med 48 prosent fra 2010–2019.
Fra 2012 til 2013 gjorde statistikken over 10–14-årige jenter et «sjokkerende byks» på 67 prosent på ett år.
– Hva skjedde det året, spør psykologen.
– 2012 var det året da jentene gikk på Instagram.
Ifølge Haidt ser man en lignende utvikling i en rekke vestlige land i samme tidsrom og at det han altså kaller en epidemi treffer jenter tidlig i tenårene hardest.
– Problemet er ikke bare begrenset til USA: Lignende møster dukket opp rundt samme tid i Canada, Storbritannia, Australia, New Zealand og de nordiske landene. På tvers av ulike målinger og i en rekke land, lider medlemmer av Generasjon Z (født i og etter 1996) av angst, depresjon, selvskading og relaterte lidelser på nivåer høyere enn noen annen generasjon vi har data for, skrev Haidt i The Atlantic nylig.
– Aldri før har det skjedd en sosial omveltning som har gått så fort som den som foregikk mellom 2010 og 2015, hevder han.
De første sosiale mediene kom i 2004, Facebook ble for eksempel tilgjengelig på norsk i 2007, samme år som Iphonen ble lansert. Denne ble tatt opp raskere enn noen annen teknologi i menneskets historie, poengterer Haidt.
Sosial distansering begynte før korona
Haidt viser til tidsbruksundersøkelser som viser at de unge fram til 2012 brukte mye tid sammen med andre. Hva ellers skulle de gjøre, spør han retorisk. Også dette, påpeker han, er en fundamental endring. Mens amerikanske ungdommer i gjennomsnitt var sammen med andre unge 130 minutter per dag i 2010, var dette tallet for 15–24-åringer i 2019 under 70.
– Sosial distansering begynte altså før korona, påpeker han.
Den bestselgende forfatteren sier at han stadig deltar i debatter med andre psykologer som sier at korrelasjonen er for liten til at man kan si sikkert at skadene man nå ser skyldes smarttelefonen. Haidt er ikke enig. At unge
er sju til ti timer på telefonen hver dag gir tapte muligheter, frarøver dem søvn og sosial kontakt, fragmenterer oppmerksomheten og gir avhengighetsatferd, hevder han.
– Sosiale medier gir mye større utslag for jenter enn for gutter. Når du gir en 14-åring adgang til Instagram starter umiddelbart en visuell, sosial sammenligning som både kan føre til perfeksjonisme og emosjonell smitte, som gjør at de kan fanges i sykdom kjappere.
For gutter er den virtuelle verden blitt så attraktiv at de i større grad har fjernet seg fra det virkelige livet. 2–10 prosent utvikler avhengighet der det vanlige livet oppleves ubehagelig uten dopaminnivået de har lagt seg til. De blir irritable og negative og feiler på de områdene som skal gjøre dem fra gutt til mann, hevder amerikaneren.
– Hva er det vi gjør, spør Jonathan Haidt. – Det er galskap å gi en distraksjonsdings som blokkerer for vanlige opplevelser og erfaring til unge. Spesielt når de er på vei inn i puberteten.
Fire klare råd
Den største kostnaden ved den nye mobilbaserte barndommen er kollapsen av tid brukt på å samhandle med andre mennesker ansikt til ansikt, mener Haidt. Han poengterer at virtuelle fellesskap tilbyr unike fordeler, spesielt for unge som er geografisk eller sosialt isolerte. Men at den også mangler mange av funksjonene er mest fruktbare for fysisk, sosial og emosjonell utvikling i den virkelige verden.
At vi bruker hender og ansiktsuttrykk for å kommunisere og laerer å respondere på kroppsspråk.
Samtidig interaksjon – der vi laerer subtile signaler om timing og turtagning i samtaler og der vi føler oss naermere den andre.
En-til-en-kommunikasjon – der budskapet ikke sendes ut til et stort publikum der hver enkelt kan engasjere seg i dusinvis av ikke-synkron samhandling parallelt. Der ens rykte også kan stå på spill. Interaksjon i den virkelige verden foregår innenfor fellesskap som har høy terskel for inngang og utgang. Dette gjør folk motivert til å investere i relasjoner og reparere riftene som oppstår. I virtuelle nettverk kan folk enkelt blokkere andre eller slutte når de er misfornøyde.
– Online interaksjon kan frambringe asosial oppførsel som folk aldri ville vist i virkelige fellesskap, ifølge den ferske artikkelen i The Atlantic.
Overfor salen som besto av politikere og representanter for det amerikanske utdanningssystemet, hadde han fire klare oppfordringer:
1. Ingen smarttelefoner før fylte 14 år.
2. Ingen sosiale medier før fylte 16 år.
3. Mobilfrie skoler – som han mener er komplett galskap å tillate.
4. Mye mer lek uten voksen innblanding. – Millenniumsbarna gikk gjennom puberteten med flip-telefoner. Det er derfor de er ok. Generasjon Z gikk gjennom puberteten med Iphone og Instagram. Det er derfor de ikke er ok.