– At Norge er et dyrt land, blir mindre viktig
STAVANGER: Naeringslivet i Rogaland må skjønne at verden har endret seg dramatisk, mener utenriksminister Espen Barth Eide (Ap). Og saerlig ett land peker seg ut.
Maleriet henger på veggen bak ham, over den høyre skulderen. En gammel brosteinsgate, en annen tid, Stavanger var annerledes da.
Utenriksminister Espen Barth Eide ser ned på noen papirer på bordet foran seg. De forteller om enda flere sanksjoner mot Russland, forsøk på å tette noen smutthull.
Han er hos Naeringsforeningen i Stavanger for å snakke om utenrikspolitikk og hvordan naeringslivet kan konkurrere ute i verden.
På kort tid har verden endret seg mye. Russlands invasjon av Ukraina for litt over to år siden er en ting. Og så har du Kina. I tillegg kommer det grønne skiftet.
Og til høsten skal USA velge ny president.
Utenriksministeren er i Stavanger for å snakke om hvordan naeringslivet møter denne virkeligheten. Og hvordan utenrikspolitikken kan bidra.
– Verden er ikke som den var, sier Barth Eide.
Naeringslivet må forstå
For verden er blitt mindre vestlig enn for 20 år siden. Derfor er ikke sanksjonene mot Russland så effektive de kunne vaert. Russisk olje har funnet nye marked i India og Kina. Krigen fortsetter, «pågår med full styrke», som utenriksministeren sier.
– Russisk økonomi vokser. Men så er dette også veldig knyttet til at de har omstilt seg til en krigsøkonomi. Og en del ting de tjente penger på før, som de nå ikke får eksportert til Vesten. Det smerter nok en del, sier Barth Eide.
For med 90-tallet og vestliggjøringen av gamle Sovjetunionen trakk sikkerhetspolitikken seg tilbake, påpeker utenriksministeren. Frihandelen fikk mer spillerom. Staten forlot markedet.
Nå har dette snudd:
– Staten er tungt tilbake i alle vestlige land og setter mer retning. Og dette må naeringslivet skjønne. Det må skjønne at verden er grunnleggende endret, skjønne at utenrikspolitikken setter noen rammer. Samtidig gir den noen åpninger.
– Mer komplekst?
– Ja. Bedrifter som vil drive internasjonalt må drive mye mer med etterlevelse av sanksjoner, av kontroll med eksport, av menneskerettigheter og folkerett. Å drive internasjonalt krever en langt større politisk bevissthet enn naeringslivet historisk har vaert vant med.
Ti ganger så stort som Russland
Gamle Sovjet var aldri en reell økonomisk utfordrer til Vesten, påpeker utenriksministeren.
Men med Kina er situasjonen en annen.
– Kina er helt annerledes. Kina er ti ganger så stort som Russland. Kina er i samme liga som amerikanerne, men med et annet system bak, sier Barth Eide.
Så hvordan forholde seg til Kina? Utenriksministeren har tre punkter:
En viktig partner i viktige globale spørsmål. En løsning på klimakrisen er utenkelig uten Kina, som investerer mer i det grønne skiftet enn alle andre land til sammen.
En konkurrent, på vanlige markedsmessige vilkår. En utfordrer av sentrale systemer i den vestlige verden – som styresett, syn på menneskerettigheter og så videre. – Vi må ha alle disse med oss. En fullstendig frakobling fra Kina er ikke mulig. Vi må ha et balansert forhold. På noen områder må vi ha mer kontakt med Kina og på andre områder mindre, sier Barth Eide.
Kina i grønn ledertrøye
Utenriksministeren peker på at Norge har nytt godt av en åpen verdenshandel. Nå er verden blitt langt mindre global.
– Nå er situasjonen i langt større grad et lappeteppe av geopolitikk og naeringspolitikk. Dette er grunnleggende annerledes enn det vi er blitt vant med. Og her må naeringslivet laere seg å navigere.
For Barth Eide er ikke i tvil om at mulighetene finnes. Det grønne skiftet var først klimapolitikk, men er nå også blitt sikkerhetspolitikk.
Ikke bare må Europa bli mindre avhengig av russisk gass, men også av kinesisk dominans innen helt sentral teknologi innen fornybar energi.
– Kina var tidlig ute med å gripe mulighetene innen det grønne skiftet. Derfor er de ledende innen veldig mye av det som det nå etterspørres mye av. Denne markedsmakten kan vaere ønskelig å begrense.
Lage varer igjen!
Utenriksministerens beskjed til naeringslivet i Rogaland er at Europa kommer til å bli mer viktig framover. Og så vil en viss frakobling fra Kina gjøre at mer produksjon vil bli flyttet vestover.
– Den vestlige økonomien har lenge vaert drevet av aksjer, derivater og forflytning av penger. Så lar vi noen andre lage varene våre. Nå er dette i endring. Vi skal igjen lage varer. At vi er et dyrt land, blir mindre viktig.
Og så peker Barthe Eide på et annet norsk fortrinn i en vestlig økonomi i kinesisk løsriving: Gruvedrift.
– Det grønne skiftet kommer til å kreve enormt med mineraler og metaller. Vi vil ikke at Kina og Russland skal kontrollere dette. Her kan mer gruvedrift i Norge bli viktig, i hvert fall på land. Og så kommer det kritiske spørsmålet om vi også skal åpne for gruvedrift på havbunnen. Mange snakker som om vi har åpnet for dette nå, men det har vi ikke.
Tenker fryktelig mye på Trump
Utenriksministeren viser til at et på mange måter mer selvopptatt Europa kan gjøre det vanskeligere for land i sør å få tilgang til markedene.
– Dette kan bli oppfattet som en form for proteksjonisme. Og det kan fort bli effekten hvis det blir vanskeligere å få tilgang hvis en ikke omstiller seg fra fossil energibruk.
– Så alt i alt er det blitt enda flere dilemmaer i utenrikspolitikken? – Ja, det kan du trygt si.
– Og på toppen av alt: Valg i USA til høsten?
– Ja. Vi tenker fryktelig mye på mange spørsmål hvis Trump skulle bli president. Hva skjer med global klimapolitikk? Med handelspolitikken? Blir det mer toll på alle varer? Med Nato? Så usikkerheten er stor.
Men utenriksministeren vil likevel slå et slag for et annet valg.
– Vi glemmer å snakke om EUvalget i juni. Selv om vi ikke stemmer der, betyr det valget veldig mye for oss, sier Barth Eide.