Lys i enden av tunnelen på Randaberg
SAMFERDSEL: For ett år siden gikk den første Rogfast-salven av på Bokn. Onsdag ble det lys i tunnelen på den andre siden av fjorden – på Harestad i Randaberg.
Onsdag ettermiddag fyrte Statens vegvesen av salven som ga gjennomslag i Rogfast-tunnelen på Randaberg-siden.
– Alle gjennomslagssalver er store milepaeler for oss. Dette er det første gjennomslaget vi har på Rogfast og for oss er det derfor en stor dag. Den neste gjennomslagssalven blir til høsten, på Bokn, mens de to siste, har vi ikke årstall for, sier Rogfast-sjef Oddvar Kaarmo i Statens vegvesen til Aftenbladet.
I to retninger
21. mars 2023. 150 meter under havoverflaten i Arsvågen. Boknordfører Osmund Våga og skytebas Eivind Lien trykker på knappen som får 500 kubikk med fast fjell til å sprenge i fillebiter. Salven er den første som blir sprengt i det som blir hovedløpet på Rogfast.
Fem måneder senere ble første Rogfast-salve på Harestad sprengt og siden den gang har det blitt sprengt og gravd ut en stor grop i det som blir tunnelinnslaget på sørsiden av Boknafjorden.
Samtidig har det blitt drevet tunnel i to retninger fra Mekjarvik: Både mot Kvitsøy og mot Harestad.
Og nå er det altså blitt lys i tunnelen som er drevet fra Mekjarvik mot Harestad.
– Det er alltid kjekt når vi kommer ut i friluft. Dette betyr at vi vil kunne ta inn friskluft fra den siden også og vi får mer fleksibilitet ved at vi kan jobbe fra flere fronter. Vi kan også starte arbeidene med å bygge tunnelportaler på Harestad, sier Anne-Merete Gilje, Vegvesenets prosjektleder for E03-kontrakten. Dette er kontrakten for Rogfast-arbeidene på sørsiden av Boknafjorden.
– Hvordan vil de som bor i området merke at dere har fått gjennomslag?
– De vil ikke merke sprengrystelser lengre. Nå starter vi med
betongarbeider og bygging av tunnelportaler på Harestad. Tunneldrivingen vil fortsette i retning mot Kvitsøy. Det vil kunne vaere mindre sprengninger som må gjøres, men de største sprengningsarbeidene er ferdig, sier Gilje.
Etter dagens sprengning gjenstår fortsatt å sprenge rundt 30 meter med fjell før det er gjennomslag i begge de to tunnelløpene.
Tre armer
Nå pågår arbeidene for fullt på begge sider av fjorden, samt på Kvitsøy.
På Vestre Bokn har Skanska nå sprengt ut over 3 kilometer i hvert av de to hovedløpene og i deler av tunnelen er de allerede i gang med etterarbeider.
På sørsiden av fjorden er det Implenia/Stangeland som bygger tunnelen. Der er det nå sprengt ut i overkant av 2 kilometer i hvert av hovedløpene.
På Kvitsøy naermer Haehre/ Risa seg ferdig med Kvitsøy-kontrakten.
I 2030 er det ventet at de tre tunnelarmene møtes og kobles sammen, dypt under Boknafjorden.
I rute
Da Stortinget vedtok Rogfast i 2017, var utgangspunktet at tunnelen skulle åpne i 2025/2026. De siste årene har åpningen blitt utsatt flere ganger og målet er nå at tunnelen skal åpne i 2033.
– Er prosjektet fortsatt i rute til åpning i 2033?
– Ja. I et makroperspektiv er vi
Kvitsøytunnelen (E15): Haehre Entreprenør AS og Risa AS skal bygge tunnelen fra Kvitsøy ned til hovedløpene i Rogfast. Kontrakten er på 622 millioner kroner.
Randaberg mot Kvitsøy
(E03): Arbeidsfellesskapet Stangeland/Implenia Norge. Kontrakten er på i underkant av 4,1 milliarder kroner og ble signert i januar 2023.
Bokn mot Kvitsøy (E04): Skanska skal bygge den nordlige delen av
Rogfast. Kontrakten for denne delen av prosjektet er på fem milliarder kroner og er den aller største veiutbyggingskontrakten i Norge gjennom tidene. Når arbeidet på denne kontrakten starter, starter kryssingen av Boknafjorden.
Tunnelen som knytter de tre tunnelene sammen (E02): Dette er den største kontrakten i Rogfast. Kontrakten skal etter planen tildeles i mai. Her konkurrerer Skanska og Implenia/Stangeland.Går alt etter planen starter arbeidet etter sommerferien. tilnaermet i rute. Det har vaert noen fartsdumper her og der, men ikke noe som forstyrrer den overordnede fremdriftsplanen, sier Kaarmo.
– Hva slags fartsdumper?
– I store prosjekter vil det alltid vaere noen fartsdumper. Eksempler på problemstillinger har vaert plast i sjø og at det var noe mer vann i fjellet på Bokn-siden enn ventet. Samtidig var det mindre vann i fjellet på Kvitsøy. Men dette er ikke unormale ting, sier Kaarmo.
Bergkvaliteten er et av usikkerhetsmomentene for fremdriften til de ulike kontraktene.
– Hvordan har bergkvaliteten vaert?
– Den har vaert som forventet. Foreløpig har vi ikke kommet inn i noen geologiske vanskeligheter som ikke var kjent på forhånd, sier Kaarmo.