Voldsofre er svekket
KRONIKK: Kontoret for voldserstatning utbetaler ikke lenger erstatning for kroppskrenkelser.
Konsekvensen er at ofre for ungdomsvold i mange tilfeller ikke får den økonomiske erstatningen de tidligere ville ha fått. Det gjelder saerlig ofre som får psykiske ettervirkninger.
Ungdomsvolden øker, og det meldes om stor økning i anmeldelser som gjelder kroppskrenkelser. Kroppskrenkelser etter straffeloven paragraf 271 kan omfatte alt fra spytting og lugging til mer alvorlige tilfeller av vold med slag, spark, kvelertak o.l. Kroppskrenkelser blir gjerne begått av flere i fellesskap, og grensen mellom kroppskrenkelse, grov kroppskrenkelse og kroppsskade er ikke alltid klar.
Kroppskrenkelser kan medføre krav på erstatning, for eksempel oppreisningserstatning. I slike saker er som regel erstatningsvilkårene oppfylt. Det betyr at voldsutøver må betale offeret. Problemet er at ungdommene ikke har penger, og at foreldre – som ikke selv kan klandres – kun plikter å dekke skader voldt av egne barn med inntil 5000 kr, jf. skadeserstatningsloven paragraf 1–2.
For å sikre at offeret likevel får erstatning, har man helt siden 1976 hatt en voldserstatningsordning hvor staten betaler erstatning til fornaermede i tilfeller hvor voldsutøver selv har manglende betalingsevne.
Faerre får erstatning
Fra og med 1. januar 2023 ble voldserstatningsloven endret. Før var vilkåret for erstatning i lovens paragraf 1 at man var påført en fysisk eller psykisk skade «som følge av en straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten». Nå er retten til erstatning knyttet opp mot spesifikke straffebud.
Endringen medfører at kroppsskade og grove kroppskrenkelser etter straffeloven paragraf 272 og 273 fortsatt omfattes, men ikke kroppskrenkelser etter straffeloven paragraf 271. Dette var et tema under lovarbeidet, og de fleste høringsinstanser mente at virkeområdet var for snevert. Departementet mente likevel at den nye ordningen var bedre for fornaermede, og at det å bli utsatt for en kroppskrenkelse gjennomgående vil «oppleves som mindre belastende» [Prop. 238 L (2020– 2021) s. 34-40].
Kroppskrenkelser grenser ofte opp mot grove tilfeller av vold, typisk dersom volden utøves av flere i fellesskap. Noen ganger er det kun «flaks» at man ikke påføres hjernerystelse, kutt- eller bruddskader o.l. Slike skremmende opplevelser kan likevel få store psykiske ettervirkninger, som igjen kan medføre varige mén og fremtidig arbeidsuførhet.
Og skadepotensialet er normalt større for barn enn for voksne. Man blir redd, isolerer seg, tør ikke lenger ta bussen, utvikler angst, og man kan få alvorlige traumerelaterte diagnoser, som f.eks. posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Slike skader kan falle inn under straffeloven paragraf 273, som gir rett til voldserstatning fra staten, men avhenger i så fall av at skaden blir tilstrekkelig konstatert i tide. Det er ikke alltid tilfellet.
Straffedom og henleggelse
Dersom gjerningspersonen i en straffesak kun dømmes for kroppskrenkelse, har fornaermede ikke krav på voldserstatning. Det samme gjelder når saken er registrert som kroppskrenkelse, og deretter henlegges pga. bevisets stilling, fordi gjerningspersonen er under 15 år e.l.
Statens sivilrettsforvaltning vedtok 15. oktober 2023 at Kontoret for voldserstatning i slike tilfeller ikke kan vurdere om forholdet kan falle inn under et annet straffebud. Man er bundet av påtalemyndighetens registrering.
Dersom fornaermede har en bistandsadvokat i straffesaken, kan bistandsadvokaten forsøke å få dom for erstatning for kroppsskade eller forsøk på kroppsskade, selv om gjerningspersonen kun er tiltalt for kroppskrenkelse. Dette fordi beviskravet for idømmelse av erstatningsansvar er lavere enn for idømmelse av straff.
I slike tilfeller er man imidlertid avhengig av juridisk bistand. Da hjelper det ikke at fornaermede som hovedregel ikke har krav på bistandsadvokat i slike saker, med mindre det er «grunn til å tro at fornaermede som følge av handlingen får betydelig skade på kropp eller helse» (jf. straffeprosessloven paragraf 107 a).
Høy terskel for sivilt søksmål
Dersom saken blir henlagt, eller dersom gjerningspersonen kun dømmes for kroppskrenkelse i straffesaken, er fornaermede i realiteten nødt til å ta ut søksmål mot gjerningspersonen med krav om erstatning dersom psykisk skade konstateres senere. Terskelen for dette er naturlig nok høy. Tidligere kunne man i disse tilfellene sende søknad til Kontoret for voldserstatning. Det kan man ikke lenger.
Lovendringen skulle blant annet føre til en enklere, mer effektiv og forutsigbar ordning [Prop. 238 L (2020–2021) s. 90]. Spørsmålet er om ikke den nye ordningen er blitt litt for enkel, og da på bekostning av voldsofre. Dette er saerlig bekymringsfullt med tanke på at mange av ofrene for ungdomsvold er barn. At dette neppe er i tråd med hensynet til barnets beste i Grunnloven paragraf 104, sier seg egentlig selv.
Skadepotensialet er normalt større for barn enn for voksne.