Jubler for 18 kr mer per time
STAVANGER: Det jubles for økning i offshoretillegget på 11 kroner per time og et generelt tillegg på 7 kroner. Men ikke alle industriarbeidere vil få 5,2 prosent lønnsøkning, selv om det var resultatet som ble feiret søndag.
– Ei krone her og ei krone der, det blir fort penger av det på lønna, sier Frode Roberto Rettore, klubbleder i STS Isonor.
Han landet på Sola med fly fra Oslo mandag ettermiddag med fersk framforhandlet industrioverenskomst i trillekofferten. Hans medlemmer er strålende fornøyd, ifølge Rettore.
Sju kroner i generelt tillegg og 11 kroner i offshoretillegg, per time, er også Steinar Rasmussen hos Aibel i Haugesund svaert godt fornøyd med.
Tror på økt kjøpekraft
Offshoretillegget gir ansatte på installasjoner en lønnsøkning på 18 kroner per time. Det er veldig kjekt og vel fortjent for de som jobber i Nordsjøen, mener de tillitsvalgte.
– Jeg tror våre medlemmer får økt kjøpekraft med dette utgangspunktet, sier Rasmussen.
Parat og Norsk Industri ble til slutt enige i årets lønnsoppgjør, tre timer etter Fellesforbundet søndag kveld, og avtalen er lik for alle i den såkalte industrioverenskomsten. Dermed unngikk man streik i industrien fra mandag morgen.
Lokale forskjeller
Nå gjenstår lokale lønnsforhandlinger med den enkelte bedrift. Der er Atle Rostad i Kaefer Energy urolig for at noen får lavere tillegg enn de 5,2 prosentene som ble feiret søndag kveld.
– Rammen på 5,2 prosent er bare retningsgivende og veiledende, sier Rostad.
– Det kan ende med lavere lønnsøkning enn 5,2 prosent hvis bedriftene ikke vil følge opp i de lokale lønnsforhandlingene.
Det er den lokale bedriftens lønnsevne som avgjør utfallet av de lokale lønnsforhandlingene, som skjer til høsten. Rostad hos Kaefer Energy tror det kan lede til lønnsforskjeller mellom ansatte i de ulike industribedriftene, som i utgangspunktet har forhandlet fram samme resultat.
– I fjor var gjennomsnittlig lønnsøkning 4,9 prosent, selv om rammen var 5,2 prosent, fordi alle ikke klarte å oppnå like mye i de lokale lønnsforhandlingene. Noen fikk kanskje mer enn 5,2, men mange fikk også mye mindre, sier Rostad.
Frode Roberto Rettore i Parat deler ikke denne bekymringen.
– Våre medlemmer er kjempefornøyde, sier Rettore.
Fagbrev og skolering med ny reform
Han er også veldig fornøyd med etterutdanningsreformen, som han mener vil gi skole og fagbrevmuligheter for mange av hans medlemmer.
Parat har 1000 medlemmer som omfattes av industrioverenskomsten og Rettores medlemmer er blant disse.
STS Isonor har om lag tusen ansatte som jobber med isolasjon, stillas og overflatebehandling, på land og til havs.
Hos Aibel Haugesund er om lag 600 av de 1700 ansatte omfattet av industrioverenskomsten.
Rosenberg Worley er 320 verftsansatte omfattet av industrioverenskomsten.
30.000 medlemmer i Fellesforbundet og Parat var klare til å gå i streik hvis det ikke hadde blitt enighet i meklingen.
Penger og utdanning
– Aibel går godt om dagen og vi har mange prosjekter på gang. Våre ansatte er med på å skape verdiene, så vi har forventninger
Nå er fasiten klar for Fellesforbundets del. Lønnsforhandlingene endte på 5,2 prosent lønnsøkning, 19 timer på overtid.
Stemningen stod i taket. – Dette blir et lønnsoppgjør som merkes i lommeboka til våre medlemmer, sier lederen for Fellesforbundet, Jørn Eggum om oppgjøret.
Men noen slår kaldt vann i årene på på optimistene:
– Rentekutt i september blir for tidlig. Vi holder på prognosen for at det blir kutt i desember. Oppgjøret var altså i tråd med forventningene og er høyere enn Norges Banks anslag, sier Marius Gonsholt Hov, sjeføkonom i Handelsbanken, til E24.
Håpet om september lever
– Håpet lever, sier Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom i Sparebank 1 SR-Bank.
Han holder fortsatt en knapp på at første rentekutt kommer i september, ikke desember slik handelsbanken tror.
– Men lønnsveksten ble høyere enn Norges Bank hadde beregnet, og såpass mye at det vil øke rentebanen, sier Knudsen.
Men. Det er lenge til september. Mange tall skal analyseres før den tid. Mye kan påvirke kronekursen og inflasjonen.
– Sentralbankene har normalt et veldig langt perspektiv, gjerne opptil to år framover. Nå er sentralbankene veldig kortsiktige og ser på tallene som kommer hver uke. Det er mye neglebiting nå, sier Knudsen.
Mange svar denne uka
Uka foran oss vil gi oss en pekepinn på prisutviklingen, når inflasjonetallene kommer onsdag.
– Per nå ligger inflasjonen i Europa på 2–3 prosent, mens den i Norge ligger på fem prosent, sier sjeføkonom Knudsen.
– Et lønnsoppgjør betyr mye for den norske inflasjonen, sier Knudsen, men minner samtidig om:
– Å unngå streik har en stor verdi for bedriftene, ikke bare for lønnsmottakerne, sier Knudsen.
– Kutt i desember
Norges Bank anslo i sin første pengepolitiske rapport for 2024 at de tror lønnsveksten i Norge ender på 4,9 prosent og at prisveksten vil vaere på 3,8 prosent i år.
Norges Banks estimat for lønnsvekst er dermed tre tideler under det Fellesforbundet presenterte søndag kveld.
Hov i Handelsbanken sier de hele veien har tenkt at Norges Banks estimater har vaert for lave.
– Dette er et dyrere oppgjør som gjør at prisveksten kan holde seg høy lenge, sier Hov.
Valutastrateg Dane Cekov og sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets skriver i en oppdatering at Norges Bank antakelig må heve anslagene sine for lønnsveksten.
– En svakere krone enn ventet og bedre økonomiske utsikter kan føre til at Norges Bank utsetter planene om et første rentekutt fra september til desember, selv om inflasjonen overrasker på nedsiden i månedene som kommer.
– For tidlig å konkludere
Sjeføkonom i DNB, Kjersti Haugland, sier de fortsatt tror på kutt i september, men at dagens nyhet peker mer i retning av desember.
– Isolert sett øker dette risikoen for at første rentekutt kan drøye lenger, sier hun.
Hun legger til at andre faktorer som kronekursutvikling og inflasjonen også spiller inn på når første rentekutt kan komme.
– Det er fortsatt for tidlig å konkludere. Vi er langt i fra overbevist, men det er september vi tror mest på, sier Haugland.
Mye usikkerhet
Frontfagsoppgjøret er viktig for de aller fleste i Norge som har en jobb.
Frontfagsoppgjøret legger rammene for de ulike forhandlingene som skal gjøres utover våren. Det kan derfor ses på som en rettesnor for hvor mye nordmenn flest kan vente seg å få i årets lønnsoppgjør.
Teknisk beregningsutvalg (TBU), som består av representanter fra begge sider av oppgjøret, har beregnet seg frem til at prisveksten kommer til å ende på 4,1 prosent i 2024.
Norges Bank la også til i den pengepolitiske rapporten at det var mye usikkerhet knyttet til prognosene.
«Høy lønnsomhet i industrien samlet kan gi en høy ramme for lønnsoppgjøret i frontfaget og en høyere samlet lønnsvekst enn vi legger til grunn» står det i rapporten.
Varer vi importerer, som leker og matvarer, er fortsatt dyrere, på grunn av svak kronekurs. For slike varer skyldes prisøkningen i stor grad ytre faktorer som krig, energipriser, gjødselpriser osv, sier sjeføkonom Kyrre M. Knudsen, her sammen med Stina Månestråle, avtroppende direktør for personmarked i DNB.