Politiet kan flytte trusselutøvere ut av Sandnes og Stavanger
STAVANGER: Innføring av omvendt voldsalarm betyr at politiet uten å gå til retten kan flytte trusselutøvere ut av byer som Stavanger og Sandnes. I distriktene kan de nektes adgang til enda større områder.
På Stavanger politistasjon ligger flere uåpnede pakker med fotlenker klare. De er kommet inn i tide til den nye ordningen for omvendt voldsalarm. Fra og med mandag 8. april kan nemlig politiet i Norge sette fotlenker på voldsutøvere – uten å gå veien om retten først.
– Fotlenkene ligger stablet og klare her, sier Geir Fatland, seksjonsleder for etterretning og etterforskning ved Stavanger politistasjon.
Trygg i sitt kjerneområde
– Hvor raskt kan dere fra nå av få en fotlenke på en trusselutøver?
– Det kan skje veldig raskt. For det er arresten i politidistriktet som har ansvar for det praktiske, som å sette fotlenken på vedkommende. Det betyr at dersom en person er siktet og pågrepet, så kan vedkommende ha fotlenken på når han slippes ut fra varetekt, sier seksjonsleder Fatland.
Dette betyr også at politiet fra denne uka har makt til å flytte trusselutøvere ut av relativt store geografiske områder – uten å måtte innhente tillatelse fra retten.
– Den trusselutsatte skal vaere trygg i sitt kjerneområde. Det betyr området hvor personen har bolig, arbeid, butikk, barnehage og skole. Dette igjen betyr at kjerneområdet kan vaere et helt tettsted eller en hel by, forklarer Fatland.
Må vanligvis flytte
I Sør-Vest politidistrikt er det fem såkalt aktive saker, der personer er idømt omvendt voldsalarm. Fra ordningen ble innført i 2014, har 17 personer blitt idømt omvendt voldsalarm.
I de fleste tilfeller har trusselutøverne måttet flytte.
Nå er det altså politiet selv som skal vurdere om dette er et inngrep som er forholdsmessig.
– Det kan vaere en konsekvens at trusselutøvere må flytte og bytte jobb. Dette er noe vi ta med i vurderingen av om inngrepet er forholdsmessig. Jeg vil samtidig minne om at flere trussel- og voldsutsatte personer har valgt å flytte og slutte i sine jobber på
Den trusselutsatte skal vaere trygg i sitt kjerneområde. Det betyr området hvor personen har bolig, arbeid, butikk, barnehage og skole. Dette igjen betyr at kjerneområdet kan vaere et helt tettsted eller en hel by.
Geir Fatland, seksjonsleder for etterretning og etterforskning ved Stavanger politistasjon
grunn av vold og trusler. De orker ikke mer og føler seg tvunget til å slutte i jobben, sier Fatland.
I retten etter fem dager
Den nye ordningen innebaerer at rettsapparatet etter fem dager behandler politiets innføring av omvendt voldsalarm.
Da vil partene – også trusselutøveren – fremføre sine argumenter.
Retten vil da avgjøre om fotlenken fortsatt skal vaere på.
Dersom en person ilegges et besøks- eller kontaktforbud, og dette brytes, vil omvendt voldsalarm kunne ilegges.
Omvendt voldsalarm brukes gjerne i saker som gjelder vold og mishandling i naere relasjoner.
– Men det kan brukes også i andre typer saker. Ett eksempel kan vaere en stalker som gjentatte ganger plager en person, uten at det nødvendigvis brukes vold, sier Fatland.
Ingen brøt forbudssonen
Av 105 trusselutøvere som har vaert ilagt fotlenke nasjonalt, har ingen brutt forbudssonene.
– Vi har ingen garantier for framtiden. Men når det viser seg at forbudssonene blir overholdt, så må man kunne kalle omvendt voldsalarm en suksess, sier seksjonsleder Fatland.
– Så dette virkemiddelet vil bli brukt framover?
– Ja, det er en forventning om at dette skal bli brukt, ja.
– Kan redde liv
Det er regjeringen som innfører den enklere og raskere bruken av omvendt voldsalarm.
Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) viser til at denne vinteren har vaert preget av flere drap som har gjort sterkt inntrykk.
– Omvendt voldsalarm kan redde liv. Politiet er klare til å ta i bruk den nye ordningen, og de har brukt vinteren på å forberede seg, blant annet gjennom kompetanseheving, sier Enger Mehl i en pressemelding.