Vår skolematordning er unik
SKOLEMAT: Flertallspartiene i Stavanger sin skolematordning er på mange måter unik, og er et viktig brudd med matpakketradisjonen i norske skoler. Og skolematen er fortsatt gratis, for de aller fleste.
Fra høsten lanseres en utvidet og revidert versjon av skolematordningen i Stavanger skolen. Tilbudet som ble lansert av det forrige flertallet, har vi utvidet slik at det nå blir mulig for alle skolene å tilby mat til elevene sine.
I motsetning til forrige valgperiode, der bare halvparten av skolene kunne tilby skolemat, åpner vi nå opp for at alle skoler i Stavanger skal kunne delta i ordningen.
Gratis for de fleste
Vi mener at alle elever, uansett hvor de går på skole, fortjener tilgang til et sunt og naeringsrikt måltid i løpet av dagen. Allikevel er det er viktig for oss at skolene selv, gjennom prosesser som inkluderer ansatte, foresatte og elever, bestemmer om den enkelte skole skal tilby skolemat. Vi har tro på at lokal involvering og eierskap til ordningen er avgjørende for dens suksess.
Ordningen innebaerer at de aller fleste elevene i Stavangerskolen får gratis skolemat ved at vi innfører en raus fritaksordning. Denne følger ordningene for SFO og grensen er 750.000 kroner for enslige og 1.000.000 kroner for familier. For elever fra hjem med inntekter over disse grensene innfører vi en liten egenandel på 15 kroner per måltid. Dette er betydelig lavere enn kostnadene ved å lage en matpakke hjemme, og sikrer at alle elever har råd til et sunt og naeringsrikt måltid. Det er kommunen sentralt som organiserer betalingen av denne egenandelen og den enkelte skole har ikke mulighet til å skille hvem som får gratis og hvem som betaler egenandel.
Reduserer tidsklemma
Vi tror dette blir en populaer ordning på alle de skolene som velger å innføre den, og vi er overbevist om at det er et massivt flertall av elever som kommer til å benytte seg av tilbudet, fordi maten som tilbys, er produsert av dyktige kokker og er av høy kvalitet. I tillegg er ordningen faktisk et bidrag til også å hjelpe familier med den berømmelige tidsklemmen ved at matpakken ikke lengre trengs.
Å drive en kommune handler om å balansere. Og derfor er egenandelen, selv om den er lav, viktig for å også kunne opprettholde andre satsinger i Stavangerskolen. I årets budsjett styrket vi den generelle skolerammen, altså pengene til skolene, med 25 millioner kro
ner. Disse pengene går til å øke antall ansatte, til å sørge for oppdaterte og gode laeremidler, og i skolene brukes disse pengene hver dag til å skape gode laeringsopplevelser for alle elever. Hadde vi valgt å kutte egenandelen på skolemat, ville konsekvensen blitt at alle disse satsingene ville måtte reduseres. Stavanger må som alle andre kommuner, og familier, forholde seg til at inntekter og utgifter må balanseres.
Vi bryter matpakketradisjonen
Stavangers nye skolematordning er unik i Norge. Og ved utvidelsen fra høsten av har den et potensial til å nå over 16.000 elever i grunnskolen og representerer på mange måter et brudd med matpakketradisjonen vi har i landet.
Vi i flertallspartiene H, Frp, V, KrF og Pp mener at dette er en positiv utvikling. Vi tror at skolemat kan bidra til å redusere sosiale ulikheter, gi elevene bedre konsentrasjon og laeringsevne, og skape et mer inkluderende og trygt skolemiljø. Vi gleder oss til å komme i gang med det nye forsøket, og det viser igjen at Stavanger er i front sammenlignet med de andre storbykommunene. for falleigarar og bidreg til å halda ved like den lokale kunnskapen som trengst for å drive eit kraftverk. Service, drift og vedlikehald blir utført av norske fagfolk, som sikrar at småkraftverka ikkje berre er bygd av nordmenn, men også blir halde i gang av dei.
Det mest spennande ved småkraftutbygginga er nok heimfallsretten. Etter 40 til 60 år fell kraftverket attende til grunneigaren, ei unik ordning som sikrar at verdiane skapte av fossen, til sist kjem lokalsamfunnet til gode att. Men i tida fram mot desse 60 åra, har det òg ført med seg betydelege falleigeinntekter frå fallet.
Vitnemål om norsk entreprenørskap
Dette langvarige perspektivet bind saman generasjonar og bidreg til ei berekraftig forvalting av dei lokale naturressursane. I ei tid der debatten ofte blir farga av skepsis til utanlandsk eigarskap, er det viktig å ikkje gløyme dei lokale verdiane og dei positive sidene som småkraft bringar til Distrikts-Norge. Småkraftverka er ikkje berre ein kjelde til fornybar energi, dei er eit vitnemål om norsk entreprenørskap, innovasjon, og ikkje minst, ei investering i framtida til lokalsamfunna.
Gjennom samarbeid, lokalt eigarskap til fallretten og ein visjon for framtida kan småkraftverka fortsetja å vere ei livsnerven i norske distrikt.