– Vi vil ikke bidra til segregering og ulikskap
STAVANGER: Anne Kristin Bruns (KrF) var med på å vedta den nye betalte skolematordningen. Nå mener hun den må revurderes.
– Jeg ser og legger merke til reaksjonene. Det har blitt mye styr rundt dette med skolemat, diskusjonen har gått helt utover alle proporsjoner, sier Anne Kristin Bruns (KrF), skolepolitiker i Stavanger.
Fredag skrev Aftenbladet om fire rektorer i Stavanger som har gått sammen om en protest mot den nye skolematordningen.
sier hun lytter til rektorene.
– Vil KrF kunne forsvare en skolematordning som rektorene mener vil føre til utenforskap?
– Nei, det er klart vi ikke kan det. En sånn ordning kan vi ikke ha. Så er spørsmålet om denne ordningen vil føre til utenforskap. Nå må vi prøve å finne en ordning som gjør at det ikke blir sånn. Vi må finne en løsning alle kan leve med og som kan skape ro. Er det noe skolen ikke trenger, er det stress og uro, sier hun.
– Hvordan vi skal gjøre det, vet jeg ikke. Men jeg tar rektorenes frykt på høyeste alvor. Vi vil ikke bidra til segregering og ulikskap. At barn skal grue seg til å gå på skolen fordi de ikke får skolemat, kan vi ikke ha, sier hun.
– Må drøftes på ny
Bruns mener politikerne nå må drøfte gjennomføringen av skolematordningen en gang til.
– Vi må diskutere det igjen og jeg er åpen for å gjøre det før ordningen skal til politisk behandling igjen, sier hun.
KrF hadde ikke gratis skolemat i programmet sitt før valget.
– For KrF har ikke skolemat vaert en viktig sak. Vi er mer opptatt av å jobbe forebyggende. Vi mener at det ikke er hvordan matpakken ser ut som er det viktigste, men flere andre ting som for eksempel å ha den rette merkejakken.
– Håper mange blir med
– Det er helt greit at noen skoler sier nei; vi har sagt at de kan bestemme selv. Men jeg håper at de involverer FAU i prosessen, sier Mette Vabø.
Venstre-politikeren er leder for utvalg for oppvekst og utdanning i Stavanger.
– Vi ser fram til å behandle saken i vårt møte i juni, og håper at flest mulig skoler vil vaere med. Jeg synes det er merkelig at de ikke ønsker å prøve ordningen en gang, kommenterer Mette Vabø.
– Skolematen kommer fortsatt å vaere gratis for mange, påpeker Vabø.
Både kritikk og ros
Det er ikke bare de fire rektorene som har gått hardt ut mot den nye ordningen. Reaksjonene har haglet fra flere hold.
Blant annet har statsminister Jonas Gahr Støre og tidligere ordfører Kari Nessa Nordtun vaert på banen med kritikk.
– Vår løsning er at de som har råd betaler, og så støtter vi dem med som har moderate lønninger, sier Mette Vabø i Venstre.
– Vi gjør om på ordningen forBruns di vi ønsker å tilby alle skolene mat, og fordi vi vil ha likebehandling. Tidligere var det bare utvalgte skoler som fikk, påpeker hun.
Ifølge utvalgslederen har det kommet flere positive reaksjoner på den nye skolematordningen.
– Vi får mange positive tilbakemeldinger fra foreldre som er glad for at det blir skolemat på deres skole, og at det blir et tilbud til alle.
Ap: Planen var at alle skulle få
Ap-topp Dag Mossige understreker at det hele tiden har vaert planen at ordningen med gratis skolemat skulle utvides til å gjelde alle elevene.
– Grunnen til at bare halvparten har det nå, er at vi startet på null. Det tar tid å rigge skolene og kjøkkenet. Selvsagt var planen å få gratis mat til alle, og det vet
Venstre godt, sier Mossige til Aftenbladet.
– Vi hadde utvidelsen i budsjettet. Det ville kostet 26 millioner kroner, noe som er 10 prosent av eiendomsskatten som nå fjernes, legger Ap-toppen til.
Han mener at ordningen som er lansert av dagens flertall er veldig uforutsigbar.
– I tillegg virker det som en umulig oppgave å differensiere på inntekt. Det blir et byråkrati uten like, og det vil nok koste mer enn det smaker, sier Mossige.
– Må legges på hylla
I et debattinnlegg publisert fredag, skriver Frp-politikerne Montgomery Jacobsen og Kristin Lode at skolemat-debatten «må legges på hylla».
De mener endringene i den nye ordningen «ikke er saerlig revolusjonerende».
«Kan vi ikke vaere enige om å vaere uenige og heller rette blikket framover, istedenfor å grave oss ned i skoleelevenes uendelige matpakker?» skriver de.
– Hvorfor må debatten legges på hylla?
– Jeg vil gjerne diskutere dette, men vil høre noen nye argumenter. Og de kom fra rektorene. Jeg vil gjerne sette meg ned med dem og høre hva de har å si, sier Montgomery Jacobsen (Frp), som sitter i utvalg for oppvekst og utdanning.
– Ser du frykten for utenforskap?
– Poenget med skolemat var å utjevne sosiale forskjeller. Jeg synes det er spesielt at de skolene som er i levekårsutfordrede områder takker nei hvis de vil redusere sosiale forskjeller.
– Hvorfor?
– Jeg forstår hvis Eiganes skole sier nei, for det kan vaere vondt å vaere det ene barnet som får gratis mat i en rik bydel. Men jeg synes det er rart at skoler i områder der det er vist i flere levekårsundersøkelser at det er flere barn i lavinntektsfamilier sier nei. At det skal vaere flaut for et statistisk sett mindretall å måtte betale for skolematen, jeg kjøper ikke den.
– Tror du ikke det vil føre til utenforskap?
– Jeg tror ikke det vil få en utslagsgivende effekt. Det er jo mulig å ha en felles lunsj uten å spise det samme.