Rådhusets høyde bør diskuteres
Samtidig kan man ta vare på historien om Ålgårdbanen ved å ta vare på stasjonen på Figgjo og lage broa ved Figgjo i jernbanestil og bruke jernbanebroa ved Fosseikeland. Dette vil vaere et rimelig prosjekt på grunn av at man kan bruke fundamentet til Ålgårdbanen.
Men det er ingen prosjekt uten utfordringer. Det første er bro over Åslandsbakken ved Figgjo. Neste problem er det trafikkerte krysset ved Kongeparken der Opstadveien krysser Ålgårdbanen. Den neste utfordringen blir å koble sykkelveien videre fra Fosseikeland. Men dette er utfordringer jeg tror det finnes gode og enkle løsninger på.
BYUTVIKLING: Endelig kunne Aftenbladet 11. april presentere en løypemelding vedrørende fremdriften i det som omtales som rehabilitering av kommunens rådhus.
Det som skjer, har ingen ting med rehabilitering å gjøre. Bygget er vesentlig høyere enn det opprinnelige rådhus. Kan Aftenbladet eller andre informere byens borgere om hvor mye høyere det nye bygget er i forhold til det som skulle rehabiliteres? Videre, hvordan den økte høyden fremkommer.
Dersom det bare er lagt på en etasje må høyden på de øvrige etasjene vaere hevet betydelig. Når det bygges i sentrum, er som oftest byggets høyde et stridsspørsmål. Utbygger vil bygge høyest mulig, mens byplanmyndighetene vil vurdere byggets høyde i forhold til omgivelsene. Det er mulig jeg ikke har fulgt med i timen, men jeg har ikke registrert noen diskusjon om det nye rådhusets høyde. Har byggets høyde gått under radaren fordi det er markedsført som et rehabiliteringsprosjekt eller fordi byggherre og den som gir byggetillatelse er den samme? Besynderlig er det i hvert fall.
Kan det tenkes det er sammenheng mellom den måten kommunen har valgt å bygge nytt rådhus på og den ukontrollerte kostnadsveksten? te til og med å blø neseblod. Mange i klassen vår ble utmattet av den dårlige luften og hadde ikke mer energi når de kom hjem fra skolen.
Etter hvert ble det bestemt å stenge Cbygget der vi i 5. klasse, 4. klasse og 1. klasse hadde klasserom. Siden vi ikke har klasserom lengre må vi bruke andre rom enn klasserommet og på grunn av det så får ingen på skolen ha gym i gymsalen lengre. Vi får heller ikke samlet hele skolen i aulaen ukentlig, som vi alltid gjorde før bygget ble stengt.
Musikktimene er heller ikke det samme lengre, siden vi ikke får brukt utstyr og instrumenter som til vanlig brukes i aulaen. I tillegg er det mye vi ikke får gjort i fagene vi til vanlig har på klasserommet på grunn av mangel på utstyr, plass og teknologi i gymsalen.
Vi mener at det å ha klasserom i gymsalen er veldig irriterende fordi vi har ikke vinduer, folk går inn og ut hele tiden og det blir mye bråk. Vi får ikke ha skikkelig gym eller musikk. Vi må flytte en del på oss og vi er 44 elever i samme rom. Det er også mye lengre vei til naermeste toalett.
Vi har snakket med en i 1. klasse, 4. klasse og en laerer. De synes det er blitt vanskeligere å laere, og elevene vil ha klasserommene tilbake. Det blir mye bråk når alle beveger seg rundt og har lite plass. De synes det er lite med et toalett til to skoleklasser. I musikk-aulaen er det lite lys og mye lyd. Flere vil ikke lenger gå på skolen på grunn av dette. Vårt største ønske er at vi får klasserommet tilbake. Vi håper Stavanger kommune snart får fikset alle problemene med luften i bygget som er stengt. Vi trodde bare vi skulle vaere et par uker i gymsalen, men nå har det gått to måneder. Og når vi først får klasserommet tilbake, håper vi at vi slipper å flytte ut igjen for femte gang dette skoleåret.