Å ta bort fremmedspråkpoengene er en dårlig idé

at det er så stort behov for kompetanse i realfagene. Man kan vel påstå at behovet for kompetanse i fremmedspråk er minst like stort. I et stadig mer globalisert samfunn, der kommunikasjon er sentralt, er flerspråklighet en viktig nøkkelkompetanse i mange ulike sektorer, ikke minst i internasjonal handels- og naeringsvirksomhet.

På min skole har vi gjort oss noen interessante erfaringer med språktilbudet og elevenes valg. Det har vist seg at fremmedspråk er et populaert valg også for realfagselevene. Dette kan høres merkelig ut, men elever som trenger realfag fordi de vil videre på studier som krever fordypning i disse fagene, som f.eks. medisin og veterinaermedisin, velger ofte fremmedspråk fordypning som ett av programfagene. De sier dette gir en avveksling fra realfagene, at det blir mer variert, mindre tungt og mer motiverende når de har et fag som er såpass forskjellig fra realfag. Disse elevene gjør det ofte bra både i realfag og fremmedspråk. Dette har de mulighet til å gjøre nettopp fordi de får tilleggspoeng også for fremmedspråk. I tillegg opparbeider de seg verdifull språkkompetanse, som er nyttig uansett hva man skal studere etter videregående.

Ideelt sett burde regjeringen ha fjernet alle tilleggspoengene. Da vil elevene velge de fagene som er mest relevante for det de har tenkt å studere etterpå, og som de også er mest motiverte for, enten det er språk, samfunnsfag eller realfag. Slik det er nå, velger elever som skal inn på f.eks. psykologi ofte realfag – som de verken har bruk for eller interesse for – kun for å få tilleggspoengene.

Går glipp av viktig kompetanse

Det grepet regjeringen gjør nå, er slik sett det verst tenkelige alternativet. Å beholde realfagspoengene og samtidig fjerne fremmedspråkpoengene, vil naermest utradere et allerede sårbart fagområde. Som samfunn risikerer vi, med regjeringens forslag, å gå glipp av viktig kompetanse i fremmedspråk. Det vil få konsekvenser for mange sektorer, og er sånn sett en veldig dårlig idé.