Havari for regjeringens landbruksplan i Stortinget
OSLO: Det ble ikke flertall i Stortinget for regjeringens plan for å øke bøndenes inntekter, men landbruksministeren vil likevel bruke den i jordbruksoppgjøret.
Landbruksminister Geir Pollestad (Sp) håpet å få med seg Stortinget på et mål om å tette inntektsgapet for bøndene innen 2027, men flertallet stemte imot.
– Jeg registrerer med en viss overraskelse at et flertall på Stortinget, til tross for at de har uttrykt stor støtte for det i debatten, stemmer mot et nytt inntektsmål, sa Pollestad til NTB umiddelbart etter voteringen.
Han understreker at regjeringen likevel vil jobbe for dette målet.
– Vi oppfatter at det er et reelt flertall på Stortinget som ønsker det, sier han.
Regjeringen fikk som ventet kun støtte for sitt kompromissforslag om å redusere timetallet for bøndenes årsverk til 1750 timer. Dette hadde støtte fra SV, MDG, KrF og Rødt.
Pollestad hadde før voteringen gjort et nummer ut av at han oppfattet at stortingsflertallet står bak målet om å utjevne forskjellene mellom bøndene og andre inntektsgrupper innen 2027.
– Bare tull
Uenigheten består i hvordan man skal beregne bøndenes inntekter – og dermed avgjøre i hvilken grad de vil få en inntekt på linje med andre yrkesgrupper. Bøndene har protestert kraftig mot regjeringens forslag, og støyen fra demonstrantene foran Stortinget truet til tider med å overdøve politikerne på talerstolen innenfor.
SVs Torgeir Knag Fylkesnes sier de ikke ville stemme for et inntektsmål uten det de kaller troverdige tall.
– Det er bare tull å lage utjevningsplan med tall som ingen i jordbruket tror på. Nå fikk de ikke det gjennom, så nå blir det en ny runde der de får muligheten til å sette en opptrappingsplan med utgangspunkt i skikkelige tall som jordbruket tror på, sier Fylkesnes til NTB.
Han mener hele spørsmålet om inntektsgrunnlaget til bøndene nå blir et tema i jordbruksoppgjøret.
«Spinn»
MDGs Rasmus Hansson omtaler Pollestads overraskelse over å ikke få støtte til inntektsmålet som «spinn».
– De fleste partier er enige i regjeringens inntektsmål isolert sett. Men Pollestad har pakket det inn i forutsetninger som ikke vil gi flere bønder en levelig økonomi. Regjeringens tallgrunnlag vil føre til faerre bønder og svekket matsikkerhet. Det kan ikke MDG gå med på.
Det ble tidlig klart i debatten at flere sentrale punkter i regjeringens plan for å tette inntektsgapet ikke ville få flertall. En første del i meldingen, som handler om å øke selvforsyningen, fikk Stortingets støtte.
– Avtalebrudd
Regjeringen hadde opprinnelig inngått en avtale med Høyre og Venstre for å skaffe flertall til stortingsmeldingen. Men da regjeringen gikk tilbake på timetallet for årsverk som de var enige om, trakk de to borgerlige partiene støtten. Dermed endte Pollestad i en debatt der kritikken haglet fra både høyre og venstre for dårlig håndverk, uryddig håndtering og til og med uredelighet.
– Regjeringen bryter enigheten med oss. Å bryte en avtale er uryddig og uredelig, det beklager jeg. Forslaget som nå er lagt fram, har store økonomiske konsekvenser uten at vi er forelagt det, sa Høyres Lene Westgaard-Halle da debatten åpnet.
Pollestad sier han vil legge regjeringens stortingsmelding til grunn, med unntak av der stortingsflertallet går inn for noe annet. Dermed går regjeringen inn i et jordbruksoppgjør med bøndene uten å ha et flertall i Stortinget bak seg når deg gjelder hvilke tall som skal ligge til grunn.
– Stryk
– Regjeringens forslag leverer til stryk. KrF ønsker å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper, men det regjeringen i dag foreslo, var langt fra godt nok og ville ikke tettet det reelle inntektsgapet, sier KrF-leder Olaug Bollestad.
– Det er helt absurd at regjeringa ikke vil lage flertall sammen med oss for et tallgrunnlag og en opptrapping som de sier de er for. Nå forventer vi at regjeringa kommer tilbake til Stortinget med et tallgrunnlag som bøndene kjenner seg igjen i, med avkastning på egenkapitalen og uten luftpenger, sier Rødts Geir Jørgensen.
Etter at støvet hadde lagt seg inne på Stortinget, konkluderer Westgaard-Halle med at både regjeringen og landbruket har tapt.
– Regjeringen hadde inngått en avtale med Høyre og Venstre som var historisk god for norske bønder. I stedet skuslet de bort en helhetlig enighet som kunne gitt naeringen forutsigbarhet på tvers av politiske skillelinjer. Nå står vi tilbake med et økt konfliktnivå som vil påvirke mange jordbruksoppgjør framover, sier
Frp foreslo å utsette behandlingen av saken til høsten, men forslaget ble nedstemt.