Senatet vedtok Ukraina-pakke – Biden lover våpen denne uken
WASHINGTON: Joe Biden lover å sende nye våpen til Ukraina denne uken etter Senatet sent tirsdag kveld stemte for en stor militaer støttepakke til landet.
Allerede før opplesingen av stemmene var ferdig, ble det klart at det var nok ja-stemmer til å vedta hjelpepakkene. Da alle stemmene var registrert var det klart at 79 senatorer hadde stemt for forslaget, mens 18 stemte mot. Det ble dermed vedtatt med klar margin.
Støttepakken til Ukraina er på 61 milliarder dollar, som tilsvarer drøyt 670 milliarder kroner med dagens kurs.
Hjelper tre land
Vedtaket inkluderer også en støttepakke til Taiwan på 8,1 milliarder dollar, og 13 milliarder i militaer støtte til Israel. Hjelpepakken til Israel inkluderer drøyt 9 milliarder dollar i humanitaer bistand til Gaza og andre utsatte grupper og 3,6 milliarder til å styrke Israels sikkerhet.
– Vestlige demokratier står muligens overfor den største trusselen siden slutten av den kalde krigen, sa senatsleder Chuck Schumer etter at senatorene besluttet å sette strek for debatten og ta vedtakspakken opp til votering.
Vil sende våpen denne uken
Etter vedtaket gjentok president Joe Biden sitt løfte om å gi sin formelle godkjenning så raskt som mulig. Han lover å følge opp med å sende våpen allerede denne uken.
– Jeg lover å signere lovvedtaket og tale til det amerikanske folket så fort jeg får vedtaket på mitt skrivebord i morgen, så vi kan begynne å sende våpen og utstyr til Ukraina denne uken, sier Biden etter avstemningen.
Han sier godkjenningen av forslaget viser at USA står «standhaftig på demokratiets og frihetens side, mot tyranni og undertrykkelse».
Zelenskyj takker
Like rask var
hans ukrainske kolmilitaere lega Volodymyr Zelenskyj, som brukte sosiale medier til å takke presidenten og senatorene som vedtok den nye hjelpepakken.
– Jeg takker flertallsleder Chuck Schumer og Republikanernes senatsleder Mitch McConnell for deres tydelige lederskap i å føre fram dette tverrpolitiske forslaget, i tillegg til alle senatorene fra begge partier som stemte for det, sier Zelenskyj i sosiale medier kort tid etter at vedtaket var et faktum litt før klokken 4 norsk tid.
USA har vaert den viktigste støttespilleren for Ukraina i krigen mot den russiske invasjonen, men den siste hjelpepakken med nødvendige forsyninger sto fast i politisk dragkamp i Kongressen i flere måneder.
Zelenskyj sier langtrekkende kapasiteter, artilleri og luftforsvar er «avgjørende for å gjenopprette freden raskere».
– Jeg er takknemlig for støtten fra president Joe Biden og gleder meg til vedtaket blir formelt godkjent og til den neste militaere hjelpepakken i tråd med den standhaftighet jeg har sett i forhandlingene våre, sier Zelenskyj videre.
Pakket sammen med Tiktokkrav
Støtten til de tre landene ble lagt fram som en pakke. Der var det også bakt inn et fjerde forslag, som åpner for at Tiktok forbys i USA, med mindre morselskapet selger det sosiale mediet.
Støttepakken ble vedtatt i Representantenes hus lørdag etter uker med forsinkelser og debatt.
Men ifølge en talsperson for EUparlamentet trenger ikke norske drikkevareprodusenter uroe seg for panteordningen.
– EUs mål er ikke å ødelegge for systemer som fungerer, beroliger vedkommende overfor NTB.
Senere onsdag vil den nye emballasjeforordningen etter alle solemerker bli vedtatt av EU-parlamentet. Da gjenstår bare en formell godkjenning i EUs ministerråd før forordningen trer i kraft.
Naeringslivet bekymret
Den siste tiden har både naeringslivet og politikere uttrykt sterk bekymring for at de nye EU-reglene vil innebaere at norske plastflaskeprodusenter må gå tilbake til god, gammeldags flaskevask.
Den nye forordningen stiller nemlig krav til såkalt ombruk av ti prosent av drikkeemballasje som sendes ut på markedet.
Dette er noe man i Norge har gått bort fra de siste 10–15 årene. I stedet presses plastflasker og bokser sammen, før materialet sendes til gjenvinning.
Å bygge opp en ombruksordning i tillegg, ville koste store summer i ombygging og betydd økte utslipp i form av vask og transport.
Kan få unntak
Men ifølge EU-parlamentets talsperson gjelder ikke de nye reglene dersom man innen 2026 kan dokumentere at 80 prosent av flasker og bokser blir samlet inn.
– De blir ikke nødt til å sette opp et retursystem for ombruk dersom de kan demonstrere at nåvaerende praksis er bra nok for å nå målet, sier talspersonen.
I Norge er returandelen på den vanligste formen for brusflasker, såkalte PET-flasker, allerede oppe i 97 prosent, ifølge NHO.
Der er man likevel fortsatt usikre på hva det nye regelverket vil innebaere. Det store spørsmålet er om kravet til ombruk likevel vil gjelde.
Ikke vurdert konsekvensene
– Vi jobber med å finne ut hva regelverket betyr, sier leder for NHOs Brussel-kontor Anne Margrethe Lund til NTB.
Regjeringen tar på sin side imot den nye forordningen med stor ro.
– I all hovedsak vil det norske pantesystemet bestå, sier klimaog miljøminister Andreas Bjelland Eriksen til NTB.
– Men nøyaktig hvordan vi skal gjennomføre ombrukskravet, må vi komme tilbake til. Men jeg er sikker på at vi kommer til å finne en god løsning, sier han.
Etter det NTB kjenner til, har norske myndigheter ennå ikke vurdert konsekvensene av eller mulighetene for unntak fra direktivet.
Nei til engangsemballasje
En annen del av forordningen vil imidlertid bli høyst merkbar for forbrukerne framover.
Fra 2030 blir det nemlig forbudt å servere mat i engangsemballasje på restauranter og kafeer.
Hensikten er å redusere søppelberget fra for eksempel fast food-restauranter. Forordningen skal også sikre at langt mer av plasten og papiret i emballasjen blir samlet inn og gjenbrukt.
Forordningen omfatter også engangsplast rundt matvarer som grønnsaker, samt engangsporsjoner av sauser, sukker, krydder og melk, og miniatyrvarianter av toalettartikler og plastforsegling av bagasje.
Gradvise kutt
I 2018 hadde emballasjeindustrien en omsetning på rundt 355 milliarder euro. Samtidig økte mengden emballasjeavfall fra 66 millioner tonn i 2009 til 85 millioner tonn i 2021.
I 2021 genererte hver europeer 188,7 kilo avfall fra emballasje. Uten tiltak ville dette ha økt til 209 kilo i 2030.
Den nye forordningen legger opp til at mengden avfall skal kuttes med 5 prosent innen 2030 fra 2018-nivået. Dette skal øke til 10 prosent i 2035 og 15 prosent i 2040.
Forordningen er EØS-relevant, og Norge har innført tidligere EU-lovverk på dette området.