Vi kommer til å angre på alle bygningene vi rev
VERN: Lukke øynene og håpe at jeg ser feil? – Nei, jeg ser dessverre rett- der står den, den mest malplasserte kladeisen av et byggverk som er reist i Stavanger sentrum!
Det er trist og ufattelig, påpeker Thomas Middelthon, som i skrift og tale har advart mot å sette opp en slik koloss her. Det er trist at det politiske flertall ikke maktet å se for seg hvordan denne overdimensjonerte «skyskraperen» ville virke forstyrrende og ødeleggende på omgivelsene, på byen.
Hvordan eier Alfred Ydstebø kan vinne fram med å få bygge uansett, er for mange uforståelig.
Men i dette tilfellet må vel noe av forklaringen vaere at han fikk drahjelp av forhenvaerende helseminister Bent Høie og Helse Vest som her ønsket å tegne seg for leie av hele 1500 kvadratmeter og kunne garantere for offentlig betalt husleie over 15 år for 85 millioner. Aftenbladet skriver at totalt kommer man opp i 120 millioner kroner.
Begrunnelsen for flytting fra kontorene på Forus med tilhørende parkeringsplasser, virker nokså luftige, ifølge Thomas Middelthon, og man stusset nok over at Helse-Norge hadde bedre ting å bruke pengene på. Men det var først og fremst av byestetiske grunner at jeg håpet på at Ydstebø ikke skulle lykkes med å fylle opp sitt bygg.
Vår gamle, interessante og vakre by er virkelig truet av folk som gis makt til å bygge uansett. Om vi holder oss til St. Olav. ser vi at det vernede St. Franciscus Hospital, har trussel om riving hengende over seg, til fordel for ny høyblokk. Vi trodde virkelig at byens gamle hospital kunne få beholde sin plass med sin naerhet til vår katolske kirke.
Slik trodde vi også at politikammeret ved Nytorget, et solid og flott bygg, tegnet og bygd slik at det gir lys og luft til rommet rundt Petrikirken og torget, kunne få så i fred.
Med tungt hjerte ser vi at det er i ferd med å bli revet. Det har ligget der som en klar invitasjon og mulighet til å bli en del av Tinghuset, og det vil nok etter hvert, og for sent, bli sett på som et feilgrep at det ikke ble så.
Så hva betyr folks engasjement og protester? Hva vil vi at vern skal bety? Svaret må vel tolkes slik: Smålige hensyn tas ikke. It’s the money, stupid!
du brettet den. Nå tenker jeg, klarer du å rynke panna di? Det begynner å bli farlig mange som ikke klarer dette lengre.
Når du ser på sosiale medier, tv eller snakker med folk blir jeg helt stille og ser på ansikter som ikke beveger seg. Hva skjer med moten? Det er Botox, tråder, serum, lys, og mye mer, i kampen som starter så altfor tidlig for å unngå å få en stripe i ansikt og andre steder.
Hvordan skal vi se ut. Hvilke forbilder er vi for de yngre? Foreldre som oppfordrer barna til å ta Botox i ung alder. Ja, alt dette har jeg hørt om. Hvem gjør vi dette for?
Er det blitt så vanlig at du føler du må si ja, jeg må jo også ta litt i panna i hvert fall. Det begynner med litt og så tar det ofte helt av.
Besteforeldre som driver og unngår rynker, 16- åringer som gleder seg til å endelig ha lov til å ta Botox. Det er kø på klinikkene. Hvor skal det ende? Skal vi poppe ut unger for deretter å begynne med sprøyter av Botox? Folk klager på at ting er dyrt, men dette har de råd til.
Nå er det også blitt aldersgrense på serum med mer. Er det nødvendig. Hvem har skapt denne trenden, hvem har sagt at rynker ikke er fint og hvem har sagt at du ikke skal bli eldre?
Jeg trodde det å bli eldre var bra, det betyr jo bare at du er her på jorden og at du lever livet. Botox, jeg har det rundt meg både blant unge og eldre, helt opp i 80- årsalderen. Jeg er sjokkert, det tar jo bare mer og mer av.
Nå endelig kommer det fram at folk sliter med smerter etter slike inngrep. Hvem er det egentlig som syns det er fint? Hvem har startet denne trenden og hvem er det vi gjør det for?
Vi er heldige som har mimikk. Hvorfor skal vi fjerne denne, den viser jo hvem vi er og hva vi føler.
Når du har begynt med dette, hvordan vil det vaere å slutte? Vi vet alle at når du trener en muskel blir den sterk og holder seg oppe. Sprøyter du inn bedøvelse jobber du jo ikke med musklene i ansiktet. Da må de jo bli slappe. Har du startet med Botox, kan du ikke bare slutte. Ansiktet vil jo falle helt sammen. Blir de unge opplyst om dette? lytte til gode argumenter fra oss i opposisjon. Derimot hadde jeg forventet at de tok de tydelige signalene fra FAUene, elever, rektorer og andre skoleansatte.
«Betalingsordningen bryter med viktige prinsipper i skolen. Politikerne må lage baerekraftige og gode løsninger for skolene og elevene våre. Ordningen vi har nå, er baerekraftig. Den vil vi gjerne videreføre», uttalte Anne Marthe Basso, rektor ved Gosen skole. Hvis Hammer og Venstre ikke vil lytte til meg, så lytt til rektor Basso!
Flere fra høyresiden fremhever at ikke alle elever fikk skolemat i forrige periode. Det er riktig. Og det var ikke tilfeldig. Å bygge opp et godt skolemat-tilbud tar tid. Vi startet med tre skoler (Smiodden, Kvernevik og St. Svithun skoler). Da fikk vi en del erfaringer. Deretter utvidet vi til alle seks skolene i Hundvåg bydel. Fra høsten 2023 ble det et byks, fra ni skoler til 23. Over 28.000 måltider leveres hver uke. Dette er ikke gjort i en håndvending. Store løft tar tid.
Skolemat diskuteres mye, fordi det er viktig for folk. Det er viktig for de ungene som sitter sultne på skolen. Det er viktig for foreldrene deres, som kanskje har dårlig råd. Det er viktig for det sosiale fellesskapet i klassen.
At Hammer spekulerer i om jeg smører brødskivene mine selv kan han spare seg. Det gjør jeg, som alle andre. Det er ikke nødvendigvis beløpet som er problemet med betaling av skolemat, det er prinsippet. Å innføre en betalingsordning vil utvanne gratisprinsippet ytterligere. Det er feil vei å gå.
Jeg er glad for at KrF nå har åpnet for DEBATT: Svein Erik Tuastads er i sin fulle at høyresiden vil revurdere betalingsrett til å stille spørsmål ved dei føreslåtte ordningen. Det håper jeg mange foreldre tiltaka for å redusere bruken av
gjen-nd og skoleansatte merket seg. Det smarttelefonar blant unge, og effekten står å se om de faktisk gjør det, eller om av desse, men eg undrar meg over grunnen de fortsetter å lukke ørene og presse til at han gjer det. gjennom et veldig upopulaert vedtak. Svein Erik Tuastad argumenterte nyleg i Aftenbladet for at det vil vere for sterkt inngrep i ungdommens fridom å forby bruken av smarttelefonar og sosiale medium, noko både fagfolk og politikarar har teke til orde for.
I kronikken legger Tuastad ein nedlatande visitt innom professor i sosialpsykologi, Jonathan Haidt, som har fått stor merksemd i Aftenbladet og andre stader, for si nye bok «The Anxious Generation». Boka er ei grundig og omfattande gjennomgang av korleis smarttelefonen og sosiale medium har bidrege til å forverre unges – og spesielt unge jenters – psykiske helse.
ENERGI: Kjell Traa svarer 16. april et svar til min kronikk i Aftenbladet 9. april. Jeg er enig med ham i at analysene kunne vaert bedre. Derfor skrev jeg i kronikken:
«En forenkling i disse beregningene er at forskjellen i utnyttelsesgraden av energien i de ulike energibaererne ikke er justert for. Det vil bedre vindkraftens relative posisjon i forhold til tallene jeg her nevner, da elektrisitet normalt «mister» mindre energi enn fossile kilder ved bruk. Men uansett om man justerer for dette, blir tallene voldsomme og totalt uoppnåelige.»
Jeg er derfor ikke enig i at «jeg gjør en kardinalfeil», eller at tallene er «fullstendig villedende» i forhold til intensjonen med kronikken.
Om man legger til grunn f.eks. 50 prosent relativ utnyttelsesgrad i snitt, vil en transformasjon fra fossil til vind fortsatt koste tilsvarende all verdens børsnoterte aksjer (750 billioner kroner versus 1500 billioner) – som er enormt dyrt og tidkrevende.
Uansett hva jeg hadde lagt til grunn her, ville nok noen kunne utfordret forutsetningen. Blant annet at siden man i slike kronikker må fatte seg i korthet, og ikke har anledning til å utbrodere forutsetninger.
Tallene er uansett enorme. Det er poenget.
Har du startet med Botox kan du ikke bare slutte.
Litt for enkelt å avfeie
Ifølge Tuastad er Haidt sin forsking både «alarmistisk, overflatisk og lite overtydande». Dette underbygger han med å bl.a. vise til ein kort artikkel i Nature der psykologen Candice L. Odgers omtaler Haidts bok, og dessutan ein studie av Vuorre og Przybylski, 2023 som ifølge Tuastad visstnok viser at forskinga til Haidt «knappast held mål».
Kommentaren til Tuastad tyder på at han neppe har lest boka til Haidt, eller følgt spesielt godt med i debatten rundt den. I så tilfelle burde han vore kjent med at Haidt faktisk har imøtegått kritikken frå Przybylski i boka si, og dessutan gitt eit grundig svar – inkludert i ein nyleg publisert artikkel – på Odgers artikkel i Nature.
Hovudkritikken mot Haidt har vore at empirien hans er meir basert på tilfeldige samanfall, framfor påvising av direkte årsakssamanhengar. Men Haidt viser både i boka si, og i svarartikkelen, korleis kopling av fleire ulike datakjelder på kryss av fleire land, og dessutan fleire eksperimentelle studiar, underbygger at det er årsakssamanhengar mellom unges bruk av smarttelefonar og deira