I Danmark har foreldrene mer å si – i Norge må barnet utredes om foreldrene vil flytte skolestart

OSLO: I Danmark slipper barn Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) hvis foreldrene ønsker å flytte på skolestarten. Kari Nessa Nordtun (Ap) forsvarer Norges praksis.

Hovedregelen i Norge er skolestart i august det året barna fyller seks år.

Men overgangen fra barnehage til skole kan vaere brå – spesielt for fem år gamle gutter.

Mannsutvalget vil gjøre det lettere å få innvilget tidligere eller senere skolestart, og mener barn i større grad bør kunne starte på skolen når de er modne for det.

Mer vanlig i Danmark

Fleksibel skolestart er langt vanligere i Danmark enn i Norge.

I Danmark kreves foreldrenes samtykke eller ønske, og kommunen kan utsette skolestart når det er begrunnet i barnets utvikling.

I Danmark er det ikke krav om sakkyndig vurdering som i Norge.

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) utfører vurderingene for kommuner i Norge. Opplysninger fra barnehagen, samtaler med foreldrene og test av barnets kognitive evner er gjerne med i utredningen.

Høyre vil fjerne «barriere»

– Mitt klare inntrykk er at det er en barriere for foreldre å be om en sakkyndig vurdering av om barna er skolemodne, sier Jan Tore Sanner (H) til Aftenbladet.

– Høyre mener kravet må fjernes og at foreldrene er de naermeste og beste til å vurdere sine barn, sier den tidligere kunnskapsministeren.

16 av 17 medlemmer i Mannsutvalget mener alle bør få tilbud om tidligere eller senere skolestart.

Ett medlem (Liza Reisel) mener tilbudet bør gå til barn født sent på året, og hun er alene om å presisere at beslutningen må skje etter en sakkyndig vurdering.

Sanner mener Høyres ønske er godt begrunnet i faglige vurderinger og sier Høyre, Frp, KrF og Venstre støtter dette.

Ap, Sp, SV og Rødt argumenterte i fjor for at rettssikkerheten til elevene kan svekkes om kravet fjernes.

Nordtun brukte det samme argumentet i en NRK-debatt torsdag. Sanner kaller dette argumentet uforståelig.

– Vil Høyre kjøre på nasjonalt eller ser dere for dere testing i pilotkommuner?

– Vår regjering åpnet for piloter, fordi man kan tenke seg ulike måter for fleksibel skolestart og overgang mellom barnehage og skole, sier Sanner.

– Men sakkyndig vurdering er en lavthengende frukt som må plukkes ned og bli fjernet, sier han.

Stortinget sa nei i fjor

Ny opplaeringslov trer i kraft i august 2024.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) sier det ikke er aktuelt å starte et nytt, nasjonalt lovarbeid nå.

Under stortingsbehandlingen i fjor valgte flertallet å beholde kravet om en sakkyndig vurdering.

Ap, Sp, SV og Rødt pekte på at Barneombudet, Statped, Elevorganisasjonen og en rekke andre instanser ville beholde kravet. Nordtun gjør det samme.

– Jeg tror foreldre setter pris på å få gode sakkyndige vurderinger før de tar så inngripende beslutninger for barna sine, sier hun til Aftenbladet.

Barneombudet uttalte i 2021 at PPT-vurderingene bidrar til riktige avgjørelser og at man unngår at barnet begynner for tidlig eller for sent.

Nordtun minner om at hele skoleløpet til eleven kan bli påvirket:

– Et barn som får tidlig eller utsatt skolestartn, mdå forlate barnehagegruppen tidligere enn ungene født samme år, eller bli igjen når de andre begynner på skolen. En sakkyndig vurdering bidrar til å redusere risikoen for negative konsekvenser som utsatt eller tidlig skolestart kan ha for barnet på kort og lang sikt, sier hun.

Ønsker en mer praktisk skole

Kunnskapsdepartementet argumenterte for å fjerne kravet om sakkyndig vurdering under Guri Melbys (V) ledelse i 2021.

Nordtun vil beholde kravet, men sier dette:

– Mannsutvalget foreslår at muligheten for fleksibel skolestart blir mer tilgjengelig enn i dag. Jeg er ikke negativ til det, sier hun.

Om terskelen senkes, tror Mannsutvalget at flere vil be om utsettelse enn tidligere oppstart, og at gutter født sent på året vil vaere den største gruppen.

– Det kan vaere mange foreldre som ikke er kjent med at elever som har behov for det, kan få utsatt eller tidlig skolestart, sier hun.

Hun noterer også at utvalget mener avgjørelsen om utsatt skolestart skal tas i et samarbeid mellom foreldre, kommunen, barnehagen og skolen.

– Det tror jeg er viktig, sier Nordtun, som understreker dette:

– Det aller viktigste er at vi har en skole i Norge som er bedre tilpasset ungene våre. Da trenger vi en mer praktisk, variert og aktiv skolehverdag for alle barn. Dette jobber regjeringen for fullt med å gjennomføre.