Føringer for jord- og sjøkabel i Ryfylke
STRØMKABLER: Riksantikvarens KULAregister – Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse – har med på sin liste over saerlig verdifulle landskap øylandskapet med Rennesøy, Mosterøy, Klosterøy og Fjøløy.
Riksantikvaren sier på nettsiden: «Kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse skal vere eit kunnskapsgrunnlag som skal medverke til berekraftig forvaltning av kulturmiljø i by, tettstad og landskap av nasjonal interesse.»
Prosjektleder Inge Lunde i Lnett (Aftenbladet 20. april) vektlegger kun tre årsaker til deres prioriteringer for strømnettet fra Randaberg til Nordbø på Rennesøy. Men det er åpenbart at han burde vektlagt langt flere hensyn enn disse tre.
Naturkrise
Har Lyse og Lnett fått med seg at det er naturkrise i verden på grunn av måten vi har behandlet landskaper og arealer på? Men Stortingsmelding 14 (2011-2012), skriver Inge Lunde, gir dem de nasjonale føringene de skal bygge etter. Til dette kan man bemerke: 2012 er ganske mange år siden, og derfor har vel også kabelteknologien og jordkabling forbedret seg på disse 12–13 årene? Denne gamle stortingsmeldingen heter: «Vi bygger Norge. Om utbygging av strømnettet». Nettopp, bygging av strømnettet er bygging av Norge. Det står ikke: «Og om nedbygging natur og landskap», enn si, nedbygging av kulturhistoriske verdifulle landskap av nasjonale interesse. Hvis Lnett mener der er så grundige prosesser forut for konsesjon og bygging, hvorfor har ikke disse alvorlige og viktige omstendighetene blitt lagt inn som forutsetninger fra begynnelsen av?
Dessuten, «som hovedregel» sier Stortingsmelding 14, bør man velge luftledning ved spenningsnivåer over 22kV. Likevel sier Lnett at de må følge «disse nasjonale føringene.» Må de virkelig det? På NVEs nettsider finner man i «Retningslinjer for bruk av jord- og sjøkabler»:
«For nett inntil 22 kV skal nettselskap som hovedregel benytte jordkabel. Unntaket er der naturgitte forhold tilsier at kabling gir betydelige naturinngrep og/ eller betydelige ekstrakostnader.»
Og videre (sitert):
For nett fra over 22 kV og til og med 132 kV skal luftledning velges som hovedregel. Jord- eller sjøkabel kan velges på begrensede delstrekninger dersom: Luftledning er teknisk vanskelig eller umulig, som ved kryssing av sjø eller der den kommer naermere bebyggelse enn tillatt etter gjeldende lover og forskrifter.
Luftledning vil gi saerlig store ulemper for bomiljø og naerfriluftsområder der det er knapphet på slikt areal, eller der kabling gir saerlige miljøgevinster. Kabling kan gi en vesentlig bedre totalløsning alle hensyn tatt i betraktning. (Sitert slutt)
Traseen som skal bygges, har spenningsnivå 132 kV, altså gjelder disse – og flere andre unntak som NVE nevner. Dermed er det uansett relevant å spørre om hva Lnett sitter fast i. For der er for det første ingen må-føringer vedrørende teknologivalg, for det andre, langt flere hensyn skal telle med. Kommunen skal ikke måtte bake inn slike hensyn i etterkant av at Llett så å si har bestemt seg, fortrinnsvis bygd på lavkostnads-hensyn og ikke naturverdi- og landskapshensyn. Endog skal kommunene måtte baere alle «ekstra»-kostnadene om kabling velges?
Nei, Lnett, her vil jeg ansvarliggjøre dere for anno 2024 å prosjektere og bygge mest mulig menneske- og naturvennlig i «Naturkrisens tid» og gitt de vakre øyenes lokale, regionale og nasjonale verdier. Prosjektet må baere de kostnadene som følger med disse vesentlige faktorer, og ikke abstrahere seg bort fra dem som man gjør nå. Om prosjektbestillingen er nasjonal, bør staten i siste instans baere noen kostnader.
Takket for innlegget
En mann som i dag er 95 år og som kjenner godt de Ytre- og Indre Ryfylke-øyers landskaper, ringte meg og takket for innlegget i Aftenbladet 17. april. Kan ikke Lnett oppdatere sine prinsipper i samsvar med verdiene som berøres? Ja, kanskje la seg berøre?
Har Lyse og Lnett fått med seg at det er naturkrise i verden på grunn av måten vi har behandlet landskaper og arealer på?