Venner drar på pub
Geir Fragell samler musikalske venner og tar dem med på pub. Der møter de andre venner.
PÅ SCENEN:
KIEN Lundetangen juleorkester ledes av musiker og journalist Geir Fragell, de opptrer da naturlig nok på Lundetangen pub. Det er blitt en tradisjon, og samler stinn brakke en lørdag ettermiddag.
Starta med Gøran Grini
– Vi har vel holdt på i snart 10 år tenker jeg. Det startet med Gøran Grini og meg. Men så begynte han å gjøre julekonserter sammen med Paal Flaata. De to spiller i Vålerenga kirke i dag, når vi spiller her på Lundetangen pub. Jeg har vært med og spilt med dem en gang i Vålerenga kirke, spesielt det, sier Fragell, og faller litt ut. Tilbake til puben.
Og hvem ringte Støa til?
– Jo, Steffen Steffensen på Lundetangen ringer hvert år og spør om vi ikke skal spille en lørdag før jul. For to-tre år siden var vi hele 15 personer på scenen og fikk en fantastisk mottakelse. Men da blir det mye å organisere, så jeg sa nei neste gang. Da ringte Steffen til John Peter Støa, og hva gjorde han? Jo, han ringte meg. Så her er vi igjen. Men nå deler vi på det, ler Geir Fragell.
To kapellmestere
dermed ble det to kapellmestere på konserten: John Peter Støa på gitar og vokal og Geir Fragell på tangenter og gitar. Geirs gamle bekjente fra Skien, nå bosatt på
BADET I RØDT LYS:
Notodden Runar Boyesen stilte med sang, tangenter, trekkspill og mandolin, Atle Aamodt satt trygt bak trommene. John Peter hadde besøk av sin bror Bjørn Erik Støa fra Trysil, som trakterte sang, gitarer, mandolin og banjo. Bassgitaren hadde Ronny Sveen hengt på seg. Folk med sterk tilknytning til Skien altså, men mange av dem har bosatt seg andre steder.
Øver en kveld
– Vi øver fredag kveld hjemme hos meg. That’s it, forteller Geir. Og slapp musikerne løs på låter de hadde lyst til å framføre.
Støa kastet seg på både «Senor» og «Like a rolling stone» av Bob Dylan, mens Boyens dro både «Carrickfergus» og «Hand jive».
Anne Fragell, Geirs datter, fikk fortjent applaus for framføringen av «Heavenly faith» og «Når vi tenner våre lykter». Den siste lurte noen ved siden av meg på om de kunne synge med på, men de druknet vel egentlig før de kom i gang. Det var ikke bare på scenen venner møttes, det møttes mange venner ute i puben også. Det fører til at det blir mye prat og skravling. Det er bare slik det er.
Helge Ottesen