Selvopptattheten råder
Hvis du for 15 år siden hadde gått rundt på gata og viftet med bilde av deg selv og spurt om du er fin, ville du blitt anbefalt å søke hjelp.
or en tid tilbake var jeg på et standupshow. Komikeren gjorde et nummer på hvordan vi søker tilbakemelding på oss selv som objekt i et bilde, et selfie, og satte dette tilbake 15 år i tid. Han mente du ville blitt anbefalt hjelp om du gikk rundt på gata, viftet med et bilde av deg selv og spurte alle du møtte om de syntes du var fin. Sett i nåtid er det kanskje nettopp dette vi gjør: Vi søker bekreftelse fra andre via bilder av oss selv. Vi finner et udekket behov i bildet av vårt eget ansikt. De fleste av oss har nok gjort det. Tatt et selfie altså. Vi har vendt kameraet mot oss selv, tatt bildet og tatt vurderingen: Er det bra nok? Det er noe interessant i dette. Ja, vi kan la oss redigere i en fasong vi synes er lettere å presentere for både oss selv og andre, men i bunn og grunn vet vi selv hva sannheten er. Vi vet hvordan vårt eget ansikt fremstår i den uretusjerte versjonen, og vi vet at andre også vet. Bakgrunnen kan fades eller forsterkes, og midt i bildet finner vi objektet meg, muligens i en noe forbedret utgave, mer eller mindre klare for vurdering. Verden rundt oss har på mange måter blitt en kulisse med oss selv i senter. Vi utvider perspektivet med en selfiestang og får med litt mer av verden, men som regel er vi selv godt plassert i front av bildet. Spørsmålet er hvorfor vi velger å vende kameraet mot oss selv. Er grunnen til at vi tar selfier kun et ønske om positiv bekreftelse fra andre? Bygger konseptet på selvforherligelse og sykelig selvopptatthet, eller har selfier (innimellom) en litt dypere betydning? Ordet «selfie» fikk sin plass i Oxford Dictionary i 2013. Selfie betyr «et fotografi en har tatt av seg selv, gjerne med smarttelefon eller webkamera, og deretter lastet opp på et nettsted for sosiale medier». Selfies er en metafor på tidsånden. Selvopptattheten råder i en tid da verden møter større økonomiske, sosiale og økologiske problemer enn på lenge. Fungerer selfiet muligens som en skylapp mot en verden som virker truende? Er det en bekreftelse ovenfor oss selv på at vi står støtt selv om grunnen gynger, og at vi holder fokus ved å søke trygghet i eget ansikt? Det samme ansiktet som alltid har vaert der (om kanskje ikke i redigert utgave), og som har vaert med oss i både gode og vonde tider? Jeg har noen ganger hatt innvendige alvorsprater med meg selv i speilet, og det er noe med å granske sitt eget blikk og ansikt. Det sies at øynene er sjelens speil. Kan hende er det nettopp dette som egentlig gjør en selfie. Det lar oss våge å tro at vi stort sett har livet på stell, og en bekreftelse på at vi står på relativt stø grunn. Jeg velger å tro at det er derfor jeg selv finner meg selv i forkant av et bilde. At det er for min egen del. Om jeg innerst inne tror på det er noe annet.
«ALLE GJØR DET»:
Journalist i VG, Guro H. Gjestad, skrev lørdag 11. juni en kommentar i VG Helg om #Selfiesjuka, og spurte der om selfieepidemien vi står midt i kan skyldes at våre grunnleggende behov er så til de grader ivaretatte at vi kun sirkler rundt tuppen av Maslows behovspyramide. At vi er rammet av en manisk trang til selvrealiseringsgnukking. På mange måter kan jeg vaere enig i det, men så er det også aspekter som taler i mot nettopp dette. Vi har vel alle sett bilder av flyktninger som nettopp har overlevd livsfarlige turer over havet på vei til en forhåpentligvis tryggere framtid, som tar selfier på stranden like etter at de har nådd et nytt land. Jeg har vansker for å tro at disse, i følge Maslow, har dekket sine grunnleggende behov. Jeg tror ikke de fysiologiske behovene som sult, tørste og søvn er fullstendig dekket. Jeg tror heller ikke at trygghetsbehovet er tilfredsstilt, ei heller de sosiale behovene som tilhørighet og kjaerlighet. Jeg tror at et selfie i denne sammenhengen er et bilde på det ansiktet de kjenner best, og som gir håp om trygghet i all utryggheten. Det skulle vaert fint å se hashtagen #støgrunn på selfier framover. Vi står støtt om vi velger å finne trygghet i oss selv, selfie eller ikke. God sommer! Varden har bare kapasitet til å motta debattinnlegg på e-post. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere innlegg. Alle innlegg må undertegnes med fullt navn. Maks 4.000 tegn. Maks 2.000 tegn. Innlegg sendes til debatt@varden.no