Gunnar Gur­holt til minne

Varden - - FOLK - Ivar A. Ski­fjeld, på veg­ne av kol­le­ga­er

Så har Gunnar gått bort. Selv om han var syk i sine sis­te leve­år, er det nes­ten ikke til å tro, så ak­tiv og dy­na­misk han var i le­ven­de live. Han be­gyn­te som lek­tor på Tele­mark han­dels­gym­nas vår­en 1963, som rea­list, had­de tatt som ho­ved­opp­ga­ve å fin­ne hvor­dan ut­slip­pe­ne fra in­du­stri­en i Gr­en­land vir­ket inn på lav­ve­ge­ta­sjo­nen. Det var lite ved et slikt emne som til­sa det han ble kjent for: En fore­gangs­mann for EDB­ut­vik­lin­gen i sko­len.

Sam­men med rek­tor Odd John­sen byg­de han opp Den øko­no­misk/ad­mi­ni­stra­ti­ve Høg­sko­len i Tele­mark, og hå­pet var jo at den skul­le leg­ges til Ski­en. Po­li­tikk og dis­trikts­hen­syn gjor­de at den ble lagt til Bø. Det var nok en stor skuf­fel­se.

Men han og mil­jø­et rundt ham ga ikke opp. De job­bet vi­de­re med å få data­be­hand­ling in­te­grert i vi­dere­gå­en­de opp­la­e­ring, noe som før­te til opp­ret­tel­se av en egen EDB-lin­je som tred­je året på Han­del- og Kon­tor – en lin­je som sei­ne­re ble na­sjo­nalt god­kjent. Han var også stu­die­in­spek­tør i man­ge år og ut­vik­let fle­re fag­pla­ner

En del av ut­sty­ret fra pio­nér­ti­den ble et­ter Gun­nars ini­tia­tiv tatt vare på og er ut­stilt i en mu­se­ums­av­de­ling på Brekke­by.

Som takk for sin pio­nér­inn­sats fikk Gunnar i 2007 Kon­gens for­tjenst­me­dal­je i gull for sin inn­sats som «data­eks­pert, pe­da­gog og ny­brotts­mann i na­sjo­nal og in­ter­na­sjo­nal sam­men­heng». Ikke småt­te­ri!

Men skul­le en si alt om Gun­nars inn­sats som pe­da­gog, vil­le det ta fle­re avis­si­der. La meg hel­ler si litt om ham som men­nes­ke og kol­le­ga. Jeg be­gyn­te som lek­tor på Tele­mark han­dels­gym­nas høs­ten 1963, sam­me år som han, og vi fikk vir­ke sam­men i nes­ten 40 år. Det jeg har skre­vet hittil, kan villede le­se­ren til å tro at Gunnar bare var en dyk­tig pe­da­gog: Bas­ta! Det var han, men også en god del mer. Han had­de all­tid et lurt glimt i øyet – og han fant på man­ge pe­da­go­gis­ke sprell. En gang kryd­ret han un­der­vis­nin­gen med å få ele­ve­ne til å stå på hen­de­ne og drik­ke brus med suge­rør. For å vise hvor­dan mage­musk­le­ne var i stand til å suge skik­ke­lig i mot­bak­ke.

Han drev en skarp de­batt med seg selv i lo­kal­avi­se­ne. Un­der pseu­do­ny­met Hans B. Hau­ge. Og fikk man­ge til å gå på lim­pin­nen. Det var en av hans sto­re hobby­er å dri­ve gjøn med al­vo­ret.

Vi var sam­men om så mangt, jeg og Gunnar. Ikke minst i den mao­is­tisk pre­ge­de Co­mi­te­en, som stel­te til fes­ter og ut­fluk­ter for la­erer­ne. Her var jeg for­mann – Gunnar nr 1 og Chris­ti­an Jen­sen nr 2. Co­mi­te­en var selv­opp­nevnt og uer­stat­te­lig. Og fant på mye moro både i skole­hver­da­gen og fri­ti­den. Det mes­te in­spi­rert av nr 1.

Da jeg kom inn i kir­ken un­der be­gra­vel­sen, fikk jeg litt hake­slepp. Foran kis­ta sto So­lan Gun­der­sen og Lud­vik Flå­kly­pa lett hen­slengt og glod­de ut­over me­nig­he­ten. Et­ter hvert fant jeg ut at det var helt i sin or­den. Gunnar var me­get im­po­nert over Auk­rust og hans fi­gu­rer. Det er der­for jeg ikke skri­ver en ne­kro­log fylt av sorg. Det vil­le ikke va­ert i Gun­nars ånd. Han var all­tid sprell le­ven­de og full av på­funn.

Vi ly­ser fred over hans minne.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.