Gunnar Gurholt til minne
Så har Gunnar gått bort. Selv om han var syk i sine siste leveår, er det nesten ikke til å tro, så aktiv og dynamisk han var i levende live. Han begynte som lektor på Telemark handelsgymnas våren 1963, som realist, hadde tatt som hovedoppgave å finne hvordan utslippene fra industrien i Grenland virket inn på lavvegetasjonen. Det var lite ved et slikt emne som tilsa det han ble kjent for: En foregangsmann for EDButviklingen i skolen.
Sammen med rektor Odd Johnsen bygde han opp Den økonomisk/administrative Høgskolen i Telemark, og håpet var jo at den skulle legges til Skien. Politikk og distriktshensyn gjorde at den ble lagt til Bø. Det var nok en stor skuffelse.
Men han og miljøet rundt ham ga ikke opp. De jobbet videre med å få databehandling integrert i videregående opplaering, noe som førte til opprettelse av en egen EDB-linje som tredje året på Handel- og Kontor – en linje som seinere ble nasjonalt godkjent. Han var også studieinspektør i mange år og utviklet flere fagplaner
En del av utstyret fra pionértiden ble etter Gunnars initiativ tatt vare på og er utstilt i en museumsavdeling på Brekkeby.
Som takk for sin pionérinnsats fikk Gunnar i 2007 Kongens fortjenstmedalje i gull for sin innsats som «dataekspert, pedagog og nybrottsmann i nasjonal og internasjonal sammenheng». Ikke småtteri!
Men skulle en si alt om Gunnars innsats som pedagog, ville det ta flere avissider. La meg heller si litt om ham som menneske og kollega. Jeg begynte som lektor på Telemark handelsgymnas høsten 1963, samme år som han, og vi fikk virke sammen i nesten 40 år. Det jeg har skrevet hittil, kan villede leseren til å tro at Gunnar bare var en dyktig pedagog: Basta! Det var han, men også en god del mer. Han hadde alltid et lurt glimt i øyet – og han fant på mange pedagogiske sprell. En gang krydret han undervisningen med å få elevene til å stå på hendene og drikke brus med sugerør. For å vise hvordan magemusklene var i stand til å suge skikkelig i motbakke.
Han drev en skarp debatt med seg selv i lokalavisene. Under pseudonymet Hans B. Hauge. Og fikk mange til å gå på limpinnen. Det var en av hans store hobbyer å drive gjøn med alvoret.
Vi var sammen om så mangt, jeg og Gunnar. Ikke minst i den maoistisk pregede Comiteen, som stelte til fester og utflukter for laererne. Her var jeg formann – Gunnar nr 1 og Christian Jensen nr 2. Comiteen var selvoppnevnt og uerstattelig. Og fant på mye moro både i skolehverdagen og fritiden. Det meste inspirert av nr 1.
Da jeg kom inn i kirken under begravelsen, fikk jeg litt hakeslepp. Foran kista sto Solan Gundersen og Ludvik Flåklypa lett henslengt og glodde utover menigheten. Etter hvert fant jeg ut at det var helt i sin orden. Gunnar var meget imponert over Aukrust og hans figurer. Det er derfor jeg ikke skriver en nekrolog fylt av sorg. Det ville ikke vaert i Gunnars ånd. Han var alltid sprell levende og full av påfunn.
Vi lyser fred over hans minne.