Vil ha debatt om prøverørsbefruktning
Når en eggcelle og en saedcelle smeltes sammen i et laboratorium, blir resultatet et annet enn når to mennesker har sex. Kan det forandre menneskets gener?
Hans Ivar Hanevik vil ha diskusjon om kunstig befruktning kan forandre genene våre på sikt.
Survival of the fittest, sa Charles Darwin – de best tilpassede individene overlever. Det er de som bringer sine gener videre; de andre dør uten å få spre arvestoffet sitt. Men Darwin snakket om en verden der naturen får utfolde seg fritt. Når mennesket blander seg inn med teknologi, politikk og etikk, endrer vi naturens orden. Hvilke konsekvenser kan det få for framtidige generasjoner?
Dette er temaet i en fersk artikkel Hans Ivar Hanevik har skrevet sammen med tre andre fagfolk og forskere innen medisin og evolusjonsbiologi. «Kan prøverørsbefruktning påvirke menneskets evolusjon?» heter artikkelen (oversatt fra engelsk) som er publisert i tidsskriftet Human Reproduction. Hans Ivar Hanevik er overlege ved Fertilitetsavdelingen Sør i Porsgrunn
Ikke bekymret, men vil ha debatt
Prøverørsbefruktning er et stort sprang for menneskeheten, men kjenner vi alle konsekvensene?
– Jeg er ikke bekymret. Kunstig befruktning er god og viktig behandling. Barna som fødes ved hjelp av prøverørsmetoden følges opp tett, og resultatene av oppfølgingen er betryggende, understreker Hanevik.
– Men vi ønsker å sette søkelys på noen evolusjonsmedisinske aspekter i det vi driver med. Ved å åpne for en slik debatt håper jeg vi kan få økt kunnskap. Hvis det på sikt kan forbedre prøverørsbehandlingen er det bra, men resultatene har vist at det vi gjør er trygt, sier han.
Vi treffer Hanevik på kontoret i Porsgrunn. Han har på seg den hvite frakken og er nettopp ferdig med en liten operasjon; han har hentet sprellende saedceller rett ut av pungen på en mann. Cellene som kom ut den vanlige veien var det nemlig ikke nok futt i. Hvis alt går som det skal, sørger folkene på fertilitetsavdelingen for at en av de små svømmerne snart trenger inn i en eggcelle fra mannens partner. Snart kan paret endelig få oppleve naturens mirakel – med litt hjelp fra vitenskapen, teknologien og flinke folk på laboratoriet i Porsgrunn.
Kunstig befruktning er en ny ting i menneskets historie. Det første prøverørsbarnet i verden ble født i England 25. juli 1978, derfor vet vi lite om eventuelle konsekvenser av prøverørsmetoden over lang tid og fra generasjon til generasjon. Det er to hovedgrunner til at prøverørsmetoden gir en annen utvelgelse enn den som skjer i naturen:
1. Kunstig utvalg av par
Parene som får hjelp ved fertilitetsavdelingen er ikke et tverrsnitt av befolkningen. De må gjennom en utvelgelsesprosess som ikke er styrt av naturen, men av samfunnet. Parene må tilfredsstille en rekke kriterier; noen er medisinske, andre er politiske eller økonomiske. Derfor har parene en del felles trekk:
De har god økonomi (selv i velferdslandet Norge er det en del å betale i egenandel for kunstig befrukting).
De røyker ikke (det er et krav for å få hjelp ved avdelingen i Porsgrunn, men røykere kan får hjelp andre steder).
Kvinnene har BMI under 35 (dette er satt som overvektsgrense ved avdelingen i Porsgrunn).
Kvinnene er under 39,5 år (aldersgrensen ved fertilitetsavdelingen i Porsgrunn. Aldersgrensa kan variere fra sted til sted).
Mannen er ikke uforholdsmessig mye yngre enn kvinnen (også en regel i Porsgrunn).
De lever i et stabilt parforhold (det krever Bioteknologiloven i Norge).
Mange vil si at dette er fornuftige regler, men de innebaerer at gruppen som får hjelp ved prøverørsklinikkene er litt annerledes enn gruppen som får barn på naturmetoden.
2. Kunstig utvalg av celler
For det andre kan metodene for assistert befruktning påvirke hvilken eggcelle og hvilken saedcelle som blir opphavet til et nytt menneske.
Personalet på fertilitetsklinikkene henter ut mange eggceller fra kvinnen. Det kan bli et annet utvalg enn når cellene modnes naturlig og startet på veien nedover egglederen til livmoren.
Saedcellene må svømme under andre forhold på laboratoriet enn i kvinnens skjede og livmor.