Integrering av flyktninger fra Midtøsten

Viktigheten av integrering påpekes stadig, og med rette (jf. et meget godt leserinnlegg av Emilie C. Schäffer for noen dager siden: «Den viktige integreringen starter tidlig»).

Hva betyr så integrering? Med dette ordet mener vi at flyktningene må laere å snakke norsk, skaffe seg arbeid og betale skatt. Ikke minst legger vi i ordet at flyktningene også må akseptere og etterleve de verdier og lover som gjelder i Norge, som f.eks. demokrati og menneskerettigheter, ytringsfrihet og likestilling, det vi kaller norsk kultur. Disse verdiene må stå klippefast, for de er en del av grunnlaget for vår velferdsstat og det gode liv, og vil da også komme flyktningene og deres barn og etterkommere i Norge til gode. Kjønnssegregering, altså atskillelse etter kjønn, er ikke forenelig med likestilling mellom kjønnene. I muslimske kirker (moskéer) i Norge har menn og kvinner hver sine innganger og sitter atskilt fra hverandre i egne rom. Hvorfor tillates dette? Vi har religionsfrihet i Norge, vil noen si. Ja, men kvinners stilling i samfunnet handler først og fremst om kultur og ikke religion. I Midtøsten går denne kulturen mye lenger tilbake enn til 600-tallet da religionen Islam oppsto. Hvis vi ser på kvinners stilling hos sumererne (30002000 fvt.) så ser det ut til at de, iallfall overklassekvinnene, hadde en stor grad av økonomisk og personlig frihet. I senere kulturer (babylonsk, assyrisk) fikk kvinner mindre å si i samfunnet (jf. Store norske leksikon og TV serien «Kvinnenes historie»). Også når det gjelder hijab, niqab o.l., så kan ikke disse kalles religiøse plagg, men er uttrykk for en gammel midtøstenkultur som går tilbake minst 1000 år, kanskje 2000 år før Islam, som et effektivt middel til å holde kvinner nede og underlagt mannen. Emilie C. Schäffer nevner i sitt innlegg også det politiske/kulturelle aspektet, og skriver videre at hijab ikke er påbudt i Koranen. Det siste er vel egentlig irrelevant for integreringen. Det er ikke Koranen som skal vaere en rettesnor for integrering i det norske samfunnet. Da ville samfunnet vårt nokså fort bli et helt annet enn det vi har i dag. Leksikalske fakta: Koranen inneholder åpenbaringene profeten Muhammad mottok fra og med år 610 fram til sin død i 632. Åpenbaringene er angivelig formidlet gjennom engelen Gabriel (Jabrail, Jibril). Den endelige utgaven av Koranen forelå omkring 20 år etter profetens død. Jeg spør igjen: Hvorfor skal en allmektig gud måtte vaere avhengig av å ha profeter hvis det er så maktpåliggende for denne guden å gi oss mennesker lover og leveregler? Det er sagt at det bor en sovende profet i ethvert menneske. Engelen Gabriel, som også er nevnt i Bibelen (Luk. 1,26), er nok helst en menneskelig «konstruksjon» og derfor lite troverdig som en budbringer fra Gud. At eldgamle og barbariske straffemåter som amputasjon, steining, pisking og korsfestelse (Sharia) skulle komme fra Gud, forteller dessverre om et primitivt syn på det guddommelige.