Nytt fredshåp på Filippinene
FORPLIKTER SEG TIL FRED:
Etter fem dager med samtaler i Oslo er regjeringen og kommunistgeriljaen blitt enige om å la våpnene hvile og forhandle fram en fredsavtale. OSLO Våpenhviler har kommet og gått siden kommunistopprøret på Filippinene startet i 1969, men de faerreste har fått lang levetid.
Senest 25. juli proklamerte president Rodrigo Duterte ensidig våpenhvile med kommunistgeriljaen NPA, bare for å oppheve den igjen fem dager senere.
For en uke siden proklamerte han en ny ensidig våpenhvile i forbindelse med fredssamtalene i Norge, og geriljaen fulgte opp og gjorde det samme.
Felleserklaering
Etter fem dager ved forhandlingsbordet på Holmenkollen Park Hotel undertegnet Filippinenes fredsminister Jesus Dureza og NDFPs leder José-Maria Sison fredag en felleserklaering, der de forplikter seg til å videreføre våpenhvilen på ubestemt tid.
Erklaeringen markerer samtidig starten på en ny runde med formelle fredsforhandlinger mellom regjeringen og paraplyorganisasjonen NDFP, der NPAgeriljaen, det forbudte kommunistpartiet CPP og andre venstreorienterte grupper inngår.
Også den filippinske arbeidsministeren og sjefforhandleren Silvestre Bello og Louis Jaladoni fra NDFP satte sine navn på felleserklaeringen. Partene ble også enige om å møtes igjen i Oslo 8. oktober.
Vanskelige spørsmål
Ifølge president Rodrigo Duterte er håpet nå en endelig fredsavtale innen ett år. Men en rekke vanskelige spørsmål gjenstår, og tidligere forhandlingsrunder har brutt sammen.
Opprørerne krever politiske, sosiale og økonomiske reformer, samt endringer i landets grunnlov, men møter sterk motstand, ikke minst fra rike jordeiere og gruveindustrien i landet.
Utenriksminister Børge Brende (H), som denne uka kunne feire det vellykkede norske fredsdiplomatiet i Colombia, advarte da også mot overdreven optimisme da han åpnet samtalene om Filippinene tidligere i uka.
– Det er store og kompliserte spørsmål det forhandles om, sa Brende.
Terrorliste
Norge har vaert tilrettelegger for fredsprosessen mellom myndighetene og NPA helt siden 2001.
Året etter stemplet både USA og EU geriljaen som terrororganisasjon, et stempel den fortsatt har. Samtidig tørket NPAs støtte fra kommuniststater og likesinnede grupper verden over sakte, men sikkert inn.
I 2013 brøt davaerende president Benigno Aquino forhandlingene med NPA, som i dag bare er en skygge av hva de en gang var.
På det meste antas det at kommunistgeriljaen hadde 26.000 soldater under våpen, mens det i dag anslås at det kun er rundt 3.200 tilbake. Nils-Inge Kruhaug, NTB