Jubilerer med to bøker
– Det har vaert fantastiskåvaerepå reise med Cato Isaksen, men nå er det Marian Dahle som skal ut på eventyr, sier Unni Lindell.
KOSTER:
OSLO Med 30 år bak seg som barnebokforfatter, og 20 år med stadig nye krimmysterier i ermet, har Unni Lindell all grunn til å feire i høst. Det gjør hun med å slippe både barnebok og krimbok.
80 bøker
80 bøker har den Lindell pønsket ut i ulike sjangre. Hun kan skilte med 4 millioner solgte romaner om Cato Isaksen – på 20 språk. Har hun noensinne angret på sin krimlitteraere løpebane?
– Nei, men jeg har nok lurt på hvor lenge jeg kan klare dette skrivetempoet. For det koster, det er både fysisk og psykisk hardt. Jeg tør ikke tenke på hvor mange arbeidstimer jeg har brukt – liggende over tastaturet. – Liggende? – Ja, jeg har funnet en ny skri- vemetode. Da jeg satt oppreist, hadde jeg alltid vondt i armene. Nå ligger jeg over skrivebordet, med armene hvilende.
Hang til ensomhet
Lindell søker ro og isolasjon når hun skriver som verst.
– Da tar jeg pause fra alt og alle. Jeg har en hang til ensomhet, akkurat som Marian Dahle. Ja, jeg har brukt litt av meg selv og mine egne frykter, i ferske «Jeg vet hvor du bor». Høres det ikke forferdelig skummelt ut å bo i tårnvaerelset i et gammelt dragehus?
Lindell har alltid elsket det krimsjangeren åpner for.
– Det er den optimale sjangeren for meg. Det er eventyr, det åpner opp for samfunnskritikk og her er muligheter til å gå dypt inn i karakterene. Det er spenning, litteratur og virkelighetsflukt. Alt på en gang.
Og nå skal det altså satses fullt og helt på Marian Dahle. Politiførstebetjenten som vi kjenner fra Isaksen-universet, men som denne gangen får hovedrollen.
– Hun har skader og sår, og det gjør henne ekstra interessant, mener Lindell – som lar Dahle jage en cold case i den nye boken. Det skal vise seg å bli farlig.
Som med alle Lindells krimbøker, så føles handlingen svaert re- alistisk, som noe som kunne skjedd i ditt eget nabolag. Så er hun da også flink til å bruke faktiske steder i bøkene sine.
– Det som satte historien i gang for meg denne gangen var et besøk i Geitmyra parsellhage. Jeg var der i en bursdagsfeiring, vi satt ved et langbord. Men det var også noe skummelt ved det hele; gamle skur, et fugleskremsel og svart jord. Da var det gjort. «Der ligger det noen begravet», tenkte jeg.
Lindell sier hun sjelden har hatt så god «kjemi» med stoffet. – Skrivingen gikk som en lek. (NTB)