Møt «Sykkel-Knut» på Jomfruland
En tålmodig kunde har ventet i to år på å få tohjulingen tilbake fra service. – Den er dessverre ikke helt ferdig enda, sukker «Sykkel-Knut».
Velkommen! Har dere vaert her før? Jeg kan ikke tenke meg at dere er ute etter å leie sykler av meg akkurat i dag. Det skal dere ikke bekymre dere for. Jeg vil gjerne benytte anledningen til å invitere dere til en utstilling nå med det samme, sier Knut Einar Bergan med myndig stemme, før han legger målrettet i vei mot de to tårn.
Gruppen med pensjonerte sykepleiere fra Grenland har akkurat rukket å gå av ferja, men lar seg ikke be to ganger. De vandrer nysgjerrig etter mannen, som går med grønne ullsokker i sandalene til tross for at gradestokken truer med å passere 30 varme. – Er du historiker? spør en av dem. – Nei, men jeg liker å fortelle historier. Jeg juger aldri, men det hender nok at jeg pynter litt.
Går nesten i ett med terrenget
Om du har vaert så heldig å besøke Jomfruland på sommerstid, kan du ikke ha unngått å legge merke til han. Rett på innsiden av den første porten du kommer til fra Tårnbrygga, blir du møtt av en blå container, omkranset av en haer med forskjellige sykler av ymse slag. En putekasse er full av hjelmer. Slanger og dekk henger på rad og rekke under et digert seil, festet i traerne. Små treskilt gir praktisk informasjon og livsvisdom på kjøpet. (Det er fint å gå, men det er enda bedre å sykle!)
Ved første øyekast kan det kanskje se noe kaotisk ut, men er det en som har system i rotet, så er det altså mannen vi har aeren av å presentere: Knut Einar Bergan, langt bedre kjent som «Sykkel-Knut», som snart kan notere seg tjue somre på post.
– Barn er smarte
Knut sitter rak i ryggen, og smiler fornøyd mens han ser seg i speilet. Gruppen med sykepleiere er satt i marsj mot Tårntjernet, der Theodor Kittelsen i sin tid malte Nøkken. De har fått streng beskjed fra sykkelreparatøren om å holde seg på behørig avstand fra vannet.
Det durer i en hårtrimmer. Venninnen Kirsten Jensen har tilfeldigvis kommet forbi, og sørger for å pynte litt på skallen hans før fotografen får trykke på utløseren.
– Det var en åtteåring, Daniel, sønn av en handelsmann, som laerte meg å sortere sykler. Det kalles å øke varetrykket. Barn er smarte, sier Knut, og serverer det som muligens er opphavet til uttrykket «kruttsterk, gloheit kaffe» i pappkrus.
Vi får omsider overtalt den energiske mannen til å sette seg ned for en prat. Det er det nemlig ikke så ofte denne karen får tid til, selv om fellesferien er over.
– Når det står på som verst her ute, så leier jeg fort ut alle syklene mine ved første ferjeankomst. Men jeg er opptatt av at det skal vaere rettferdig, så da fungerer ikke køsystemet noe saerlig godt. Jeg prioriterer barnefamiliene, for der haster det mest med å komme seg av gårde. Det er det jo ikke alle som forstår, men det pleier å løse seg. Jeg blir ikke så ofte sint.
Det har hendt at folk har tatt med seg venner eller familiemedlemmer for å vise meg fram.
Blir finsk om vinteren
Den trivelige 55-åringen vokste opp på Kleiva i Skien.
– Jeg har regnet ut at jeg er «made in Denmark», da foreldrene mine var på sykkeltur.
Da han ble myndig tok Knut diakonutdannelse ved Lovisenberg skole i hovedstaden, og jobbet i noen år som diakon på Grønland i Oslo. Troen er like viktig for ham nå som da. På Jomfruland leser han morgenandakt for seg selv og de som er til stede og vil høre.
Etter noen år i Oslo fant den unge diakonen ut at han savnet Telemark, og startet sykkelutleie i fylket. Her drev han på det meste 18 avdelinger. Det gikk ikke så bra i lengden.
– Jeg drev på her ute også, men hadde sykler stående over hele Telemark. Jeg eide en bil, men hadde ikke førerkort, så til slutt ble det for vanskelig å holde styr på alt sammen. Jeg solgte alt, men beholdt den lille virksomheten her ute på
øya. Det holder i grunnen lenge for meg.
Når sesongen er over reiser han til Finland, naermere bestemt til Pargas, rett sør for Åbo. Kanskje ikke så overraskende, er også dette på en øy. – Finland? – Ja, der bor mine barn og min eks-kone. Jeg har funnet et hus i en fin skråning. Finland er litt som Danmark med traer på. De liker ikke skråninger der borte, så jeg fikk det til en god pris.
Når sant skal sies, er ikke sykkelentusiasten veldig opptatt av å snakke så mye om seg selv. Ikke har han tid til det heller. Telefonen ringer stadig vekk. Den ene samtalen kommer fra en nederlender som har problemer med giret. Den neste fra en kunde som lurer på når sykkelen blir ferdig. Knut klør seg litt bekymret i bakhuet. – Det er noen som begynner å bli litt utålmodige. Jeg har faktisk en kunde som har ventet på sykkelen sin i to år, hvisker han.
– Hender det muligens at den typen kunder kan bli litt lei av å vente?
– Ja. Det er jo ikke en hemmelighet. Men jeg pleier å si at jeg ikke kan love noe, men gjør som best jeg kan. Det slår de fleste seg til ro med. Men så er det ikke mange som har ventet så lenge som dette altså. Det er bare det at denne reparasjonen er litt spesiell, også står den ikke på riktig liste alltid. – Liste? Det må du fortelle mer om. – Jeg har flere lister jeg skriver hver morgen. Den ene er over ting jeg absolutt må prioritere. Den neste er hva jeg burde gjøre og den siste er hva jeg har mest lyst til å gjøre. Problemet er bare at jeg som regel, eller kanskje vi skal si alltid, velger lista jeg nevnte sist. Det er jo nesten litt flaut, men slik er det altså.
En mann i femtiårene kommer rullende på en damesykkel. Vinker fornøyd til Knut, og takker for i dag.
– Han der kan jeg faktisk ikke huske at jeg leide ut en sykkel til, men om han sier det, så stemmer det nok da. Sykkelen kjenner jeg jo.
Så ringer telefonen igjen. Denne gangen går samtalen på tysk. Man blir språkmektig av å leie ut sykler på Jomfruland.
Gode avtaler
Like sikkert som at ungdyra settes ut på beite på øya hver vår, får Knut levert en ny ladning med flunkende nye sykler fra DBS i forkant av hver sesong.
Han har egentlig ikke noen spesielle favoritter. Og for deg som er ute etter karbon, fulldempa rittsykkel eller fatbike har du kommet til feil sted. Hos Knut er det viktigst at syklene er robuste, enten det er tandem, dame- eller barnesykkel.
– Jeg har som mål å sykle hjem til hytta jeg bor i på en ny sykkel hver dag så lenge beholdningen rekker. Så tar jeg det forfra igjen. Da får jeg samtidig testet at alt er som det skal vaere. Hjemme i Finland ruller jeg rundt på en skikkelig haug. Den er ikke i stand i det hele tatt. Jeg må trille den opp hver eneste bakke.
Sykler som leies ut til flere kunder hver eneste dag gjennom en sommer får juling. Og selv om Knut har godt over gjennomsnittet greie på mekking, prøver han å selge ut syklene hver høst. Men ikke uten at han først har forsikret seg om at de er i tipp topp stand.
– De fleste tar godt vare på syklene de leier, men det hender dessverre at de blir satt av ved brygga når de drar, uten at de blir levert tilbake. Heldigvis er folk flinke til å melde fra om det står en sykkel hensatt på Jomfruland. Sjansen for at den er min, er jo statistisk sett ganske stor.
– Hva er det med sykler. Hva gir det deg?
– For meg handler det om at det er veldig konkret. Logisk. Det er enten sånn eller sånn. Slik er det ikke med så mye annet her i livet. For meg er dette uendelig mye mer enn business altså. Jeg trenger det mentale vedlikeholdet man får ved å bo her ute. Kombinasjonen av å holde på med noe fast hver dag, samtidig som jeg kan legge meg i hengekøya mi og bare skue utover havet. Noen ganger dupper jeg av. Det er ganske fantastisk.
Mat lager han stort sett på kjøkkenet han har bygget bak konteineren sin. Hvis han ikke flotter seg med en suppe nede på Tårnbrygga da. Ryktene vil ha det til at det skjer ganske ofte.
– Fy søren, den er god!
Prøver å gå litt
Vi må tilbake til listene hans. Den som heter «Mest lyst til å gjøre i dag». Hva står som nummer én? Sykkeltur?
– Dette høres kanskje litt rart ut, men det jeg håper jeg får tid til før jeg vender tilbake til Finland, er faktisk å gå mer til fots på øya. Det er neppe noen hemmelighet at jeg liker å sykle, men noen ganger tenker jeg at man burde gå litt også. Sette seg på en stein ved tangplassen og nyte øya for alt den er verdt. Det sier jeg hvert år jeg er her, så da får vi se da.
– Ser du på deg selv som en av øyas originaler?
– Ikke gjør meg mer original en det jeg allerede er, tror jeg er svaret på det spørsmålet. Men jeg forstår at du spør. Det har hendt at folk har tatt med seg venner eller familiemedlemmer for å vise meg fram. Det er utvilsomt ganske originalt.
Etter noen timer sammen med sykkelKnut forstår man at han driver med ganske mye annet enn bare utleie av tohjulinger. De gode samtalene med kjente og ukjente er minst like viktige, og de spanderer han helt gratis. Luft og kjaerlighet får man også med på kjøpet.
– Det er nok det viktigste for meg. Det sier seg jo selv at man ikke blir direkte rik på gods og gull av å leie ut sykler på Jomfruland noen få måneder i året, men det er heller ikke hensikten.
Han viser fram de mange gavene han har fått. Flere fargerike ulltepper av god kvalitet. Ti sykkelhjelmer fikk han av en importør, bare fordi han likte konseptet til Knut. En godt brukt islender er imidlertid favoritten.
– Jeg håper folk liker det jeg holder på med. Ja du, forresten. Den kunden som har venta på sykkelen sin i to år, skal slippe å betale for arbeidet. Jeg må bare få den ferdig før vinteren. Kanskje den burde få en plass på favorittlista? Jeg kan ikke love noe, men gjør så godt jeg kan.
Jeg trenger det mentale vedlikeholdet man får ved å bo her ute