Bevar hjelpemiddelordningen
Det blir ofte stor avstand mellom omgivelser som stiller krav og enkeltmennesker som ikke lenger klarer å oppfylle disse forventningene.
Imitt daglige arbeid som ergoterapeut står jeg ofte midt mellom omgivelser som stiller krav og enkeltmennesker som ikke lenger klarer å oppfylle disse forventningene. Det kan for eksempel vaere en trapp som de ikke lenger greier å gå i på en trygg måte. Eller de klarer så vidt å komme seg gjennom en butikk for å handle, men veien fra hjemmet til butikken gjør at de føler at lungene nesten gir opp. Møtene med disse menneskene kan vaere sterke. Utallige ganger har jeg blitt imponert over hvordan folk klarer å holde motet oppe og gjør alt de kan for å bevare et stykke livskvalitet. Ofte har jeg lurt på hvordan jeg hadde klart meg i en slik situasjon. Å se denne ståpåviljen er for meg en enorm motivasjon i yrket mitt. Et yrke som jeg for øvrig opplever som et skikkelig grønt yrke. Her dreier det seg om livskvalitet og om helhetlig tenkning. Om å se på muligheter framfor hindringer. Om å ha tillit til den som vet hvor skoen trykker. Dette er grunnverdier som står sterke i Miljøpartiet De Grønne. Jeg er ikke alene når en bruker opplever at omgivelsen stiller høyere krav enn han eller hun kan mestre. I Sauherad jobber jeg i en stor gruppe av engasjerte yrkesutøvere som daglig møter ganske store utfordringer. Hverdagen deres handler mye om smerte. Kanskje ikke i stor grad rent fysisk, men oftere mentalt på grunn av en kropp som ikke lenger orker som før. Disse gode hjelperne møter inkontinens og de møter ensomhet. De steller sår og de trøster. Og de får det til til tross for trange økonomiske rammer. De ansatte på aldershjemmet går flere kilometer hver dag for å tilfredsstille behovene til de svakeste. I det daglige møter jeg flotte kollegaer som jobber med utviklingshemmede eller de som stiller opp for de som er rammet av en psykisk lidelse. Jeg treffer ledere, arkitekter, leger, fysioterapeuter og folk som holder det hele gående: vaktmestre, hjelpemiddelteknikere og renholdsarbeidere. Slik sett er jeg veldig privilegert, fordi det gjør hverdagen min variert. Mye av jobben min går ut på å finne et hjelpemiddel som gjør at brukeren kan mestre hverdagen sin. At brukeren og omgivelse igjen kan møtes. Det er god grunn til å tro at Norge har verdens beste hjelpemiddelordning. Nesten daglig har jeg kontakt med Hjelpemiddelsentral i Skien. Her får jeg svar på de fleste spørsmålene. De er serviceinnstilte og kompetente. De er vennlige og de kan vaere tydelige når utredningene mine som grunnlag for en søknad ikke er bra nok. Men kritikken kommer aldri grunnløs og alltid med forslag hvordan ting kan gjøres bedre. Å vite om denne støtten er en enorm styrke i hverdagen. Dessverre er denne fantastiske ordningen truet. Hjelpemiddelformidlingen er en del av trygdesystemet.
STOR KOMPETANSE:
Det betyr at økonomien som ligger til grunn for ordningen er uavhengig av helsebudsjettet i kommunen eller fylket. Det betyr at NAV sentralt fører forhandlingen med produsentene og kvalitetssikrer produktene. Det betyr ikke at sparekniven aldri kommer på bordet, men den er ikke avhengig av lokal kompetanse og kommunale budsjetter. Dette ønsker regjeringen å endre. Som en del av kommunereformen diskuteres det nå å overføre ansvaret for hjelpemiddelformidlingen til kommunene. Det er en dårlig idé. Ikke en gang store kommuner klarer å oppnå samme kompetansenivå som Hjelpemiddelsentralene har. Bredden i tilbu- det strekker seg fra enkle rullatorer til øyestyrt datateknikk. Å finne fram i mylderet av hjelpemidler og å treffe økonomisk forsvarlige og faglig riktige valg er en uoverkommelig kommunal oppgave. Tilsvarende er kritikken fra interesseorganisasjonene. De har blitt møtt med motargumentet om at de viser mistillit til lokal kompetanse. Det er å snu ting på hodet. Ved å endre en ordning som oppleves svaert god av både brukere og fagpersoner, er det regjeringen som viser mistillit til de som i det daglige jobber i feltet. Nettopp de som vet hvor skoen trykker. Og hvis det er noe de ikke trenger så er det større trykk i hverdagen. Ikke rør hjelpemiddelordningen! Varden har bare kapasitet til å motta debattinnlegg på e-post. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere innlegg. Alle innlegg må undertegnes med fullt navn. Hovedinnlegg Maks 4.000 tegn. Innlegg Maks 2.000 tegn. Innlegg sendes til debatt@varden.no