Torun Eriksens beste utgivelse

Og det morsomme er at hun har laget alle sangene selv.

Faktisk har hun både arrangert og produsert i samarbeid med sin mangeårige musikalske makker Kjetil Dalland. Det er umiskjennelig en kjent Torun Eriksen, både i stil og frasering. Jo da, lukker du øynene kan du se henne for deg, framoverbøyd med lukkede øyne hun også.

Likevel er det en forandring. Det virker som om hun har sluppet seg mer løs, gitt rom for mer variasjon, saerlig i arrangementene. De beveger seg fra rå, kaotisk synthlandskap til fast konkret akustisk gitar. Og når hun legger på flere stemmer her og der, er det som å høre Joni Mitchell fra 80-tallet av.

Jeg er fristet til å si at dette er det mest tilgjengelige albumet Torun Eriksen har laget. Uten at hun har mistet noe av sin fine dybde, det er mer en utvidelse.

Noen sanger stikker seg ut i mine ører. Kronologisk handler det om «More», «Downhill», som handler om de som tigger: både den tørste og de du ser utenfor alle kjøpesentre. Selv om tekstforfatteren har sett at den handikappede reiser seg og går, er det relevant å spørre: hvem baerer den store skammen?, hvem har skylda? og hvem trenger en hjelpende hånd?

«Compromise» er vakkert om kjaerlighet. To som ble ett og nå er fire i en familie, og som stadig må gjøre kompromiss.

«I’ve been thinking (about getting old) er en fiks låt Paul Simon kunne stå bak. Arrangementet er såå Paul Simon. Her har rett og slett Torun Eriksen en radio-hit. Få den listet!