Likestilling og dialog

Bjørn Lillebuen har nylig skrevet et innlegg om integrering og likestilling som er formulert som et svar på mitt leserinnlegg noen dager tidligere om samme tema. Han hevder at jeg mangler et historisk perspektiv.

Hensikten med mitt innlegg var ikke å beskrive den historiske utviklingen av kvinnens stilling i den muslimske kulturkrets. Hensikten var å peke på at den beste måten å møte mennesker vi mener har noe å laere av oss er å lytte til deres perspektiv før vi selv kommer med vårt. Lillebuen skriver i sitt innlegg at undertrykking av kvinner «hemmer utviklingen kolossalt». Videre skriver han at «vi behøver en respekt for at likestillingen fortsatt skal gjennomsyre samfunnet vårt». Siden dette er skrevet som et svar på mitt innlegg skaper dette et inntrykk av at jeg mener noe annet, noe jeg selvfølgelig ikke gjør. For å understreke dette siterer jeg fra mitt innlegg: «De (kvinnene) er likestilt med menn og ingen, heller ikke religiøse organisasjoner, skal bestemme hvordan de skal kle seg. Dette er verdier som er ufravikelige. Når det gjelder friheten til å leve våre liv slik vi ønsker det, skal vi støtte alle som trenger det.» Jeg er enig i det meste Lillebuen skriver, men mener han bommer kapitalt når han skriver at vi «trenger ingen innvandrerdialog om likestilling.» Det er nettopp ved å lytte til den andre at vi skaper grunnlag for at den andre vil lytte til oss. Selvfølgelig skal vi ikke kompromisse på den likestillingen mellom kvinner og menn vi har kjempet fram i vårt samfunn. I vårt land skal alle mennesker ha de samme rettene og den samme friheten til å leve sine liv slik de vil. Utfordringen ligger i at vi kan ikke vedta at alle skal ha de samme verdiene. Vi kan bestemme hva som er lov og hva som er forbudt, men bare gjennom tilslutning vil de gode verdiene som likeverd og likestilling internaliseres i det enkelte individ. Derfor er vi avhengig i god kommunikasjon og dialog med den enkelte innvandrer og innvandrerbefolkningen. Heldigvis drives det mye godt arbeid på skolene, arbeidsplassene og andre steder der innvandrere møter det norske samfunnet. Heldigvis blir innvandrere møtt med forståelse og en lyttende holdning. Heldigvis er det mange som ser at mange av våre nye landsmenn har en kulturell bakgrunn som gjør det utfordrende å leve i et moderne, sekularisert og liberalt samfunn. Når vi lytter til og møter de nye befolkningsgruppene med først å lytte og forstå, har vi det beste utgangspunktet for å peke på de verdiene vi bygger vårt samfunn på. Da skal vi vaere faste i formidlingen av verdier som selvbestemmelse, likestilling og frihet for den enkelte. Å forstå den andre betyr ikke at vi aksepterer alle holdninger og verdier de måtte ha. Det betyr at vi har kunnskap om og innsikt i hva de mener, og hvorfor de mener og handler slik de gjør. Den kunnskapen må ikke bare vaere en teoretisk kunnskap, men også en kunnskap som lytter til den andres perspektiv og følelser. Da kan vi også lettere nå fram med vårt budskap, og i større grad lykkes med å skape forståelse for og tilslutning til våre verdier. Varden har bare kapasitet til å motta debattinnlegg på e-post. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere innlegg. Alle innlegg må undertegnes med fullt navn. Hovedinnlegg Maks 4.000 tegn. Innlegg Maks 2.000 tegn. Innlegg sendes til debatt@varden.no

I vårt land skal alle mennesker ha de samme rettene og den samme friheten til å leve sine liv slik de vil.