Her er de nye kravene til barnehagene
Stortinget sa nei til språknorm for 5-åringer, men kunnskaps ministeren sier føringene for hvordan barnehagene skal jobbe med språk, er betydelig skjerpet i forslag til ny rammeplan.
Kunnskaps minister Torbjørn Røe Isaksen (H) sendte torsdag sist uke ut på høring forslag til ny rammeplan for landets barnehager. Rammeplanene r det vik- tigste pedagogiske styringsverk- tøyet f orde ansatte i barnehagene. Sist gang den ble oppdatert var i 2006.
Isaksen sier det å styrke språkarbeidet i barnehagen er hans fanesak. Han ønsket opprinnelig å innføre en veiledende norm for hvor gode norskkunnskaper et barn skal ha før skolestart. Dette sa imidlertid stortingsflertallet nei til før sommeren.
– Med den nye rammeplanen er føringene til barnehagenes språkarbeid likevel betydelig skjerpet, sier Isaksen.
Rim og dialekter
I forslaget heter det blant annet at personalet skal:
Inkludere alle barna i språkstimulerende aktiviteter
Følge med på barnas kommunikasjon og språk og fange opp og støtte barn som har ulike former for kommunikasjonsvansker, som er lite språklige aktive eller har sen språkutvikling.
Synliggjøre språklig og kulturelt mangfold og fremme mangfold i kommunikasjon, språk og uttrykksformer.
Støtte flerspråklige barn i å bruke sitt morsmål og samtidig aktivt fremme barnas norskspråklige kompetanse.
– Vi gir nå langt klarere føringer i formuleringene om hvordan de ansatte skal jobbe med språk enn i den forrige rammeplanen, sier Isaksen.
Advarer mot språkpress
Barnehageforsker Anne Greve ved Høgskolen i Oslo og Akershus var en av dem som var svaert kritisk til Isaksens opprinnelige forslag. Nå roser hun utkastet til ny rammeplan.
– Min hovedkritikk mot barnehagemeldingen handlet om at det skulle legges mye mer vekt på formell laering, inkludert en språknorm for femåringer. Heldigvis stanset Stortinget dette, og det er mye som er bra i det som nå legges fram, sier Greve.
Greve advarer samtidig politikerne mot å legge for stort språkpress på barnehagene.
– Det er i dag et vanvittig press på at alle barn skal kunne norsk før skolestart. Å stresse språkopplaering for barnehagebarna kan føre til uheldige følgevirkninger, som at barnet opplever at det morsmålet de faktisk snakker, ikke verdsettes. Hvis de blir møtt med det, kan de få seg en kjempeknekk, og det er langt mer alvorlig og kan skape tapere. Ved å ikke stresse norskopplaeringen så veldig, legger vi til rette for å få tospråklig barn, noe som er gull verdt, sier Greve.
Isaksen sier seg helt uenig i resonnementet.
– Hvis barna ikke kan godt nok norsk når de begynner på skolen, så starter de med et stort handikap som de ikke klarer å ta igjen. Barnehagen er en ekstremt viktig arena for å laere språk, sier Isaksen.
(NTB)