KRexit - Kragerø best alene?
Etter forslag fra ordfører Jone Blikra i Arbeiderpartiet, vedtar kommunestyret i Kragerø i juni en løsere tilknytting til Grenlandssamarbeidet enn de fem andre Grenlandskommunene.
Disse kommunene ønsker seg inn i et tettere og mer forpliktende samarbeid enn dagens. Hovedsakelig som et svar på nei til kommunesammenslåing og veien videre for å løse felles utfordringer knyttet til vekst og arbeidsplasser. Betyr dette at Kragerø i praksis vinker farvel til Vekst i Grenland? Vil de andre kommunene Skien, Porsgrunn, Bamble, Siljan og Drangedal se seg tjent å ha med Kragerø i et samarbeid, hvor man ikke aner om Kragerø vil delta med engasjement eller opptre som bremsekloss? Blir den praktiske konsekvens at Kragerø mer eller mindre frivillig, eller ufrivillig blir kastet ut av samarbeidet? Det kan for meg se ut til at Kragerø sin politiske ledelse ønsker seg et Grenlandssamarbeid hvor man velger fra en ala carte-meny, med samarbeid på enkelte tema, men ikke alle. Dette kan få konsekvenser når de andre kommunene ønsker et tettere og mer forpliktende samarbeid. Vil Kragerø i fremtiden kunne nyte godt av gode innkjøpsavtaler hvor «kjøttvekta» til seks kommuner danner basis for volum og priser, hvis man trer ut av innkjøps samarbeidet for å kunne kjøpe papir og blyanter lokalt? Dette kan fort bli veldig kostbare lokale innkjøp. På Stabbestad-konferansen til Kragerø Sparebank ble det holdt en politisk debatt. Der kom det frem at mange partier ønsker at Kragerø skal gå ut av vekst i Grenland. Jeg tror at naeringsarbeidet kan bli langt bedre med økt naerhet og lokal tilstedevaerelse. Så langt har jo Ap, Rødt, SV og Miljøpartiet nedprioritert naeringsarbeidet, blant annet gjennom å ikke ansette naeringssjef i kommunen. Det blir allikevel for meg et tankekors at man ser ut til å vaere villig til å bryte ut av Grenlandsfelles naeringsselskap uten noen konsekvensanalyse. Hva mener naeringslivet om en KRexit er mitt spørsmål til naeringslivet. Vi må stikke fingeren i jorden og innse at Kragerø ikke er vesentlig for Grenland, men at Grenland med sine arbeidsplasser og politisk arena er vesentlig for Kragerø, og har avgjørende betydning for Kragerø sin utvikling. I 2017 kan Kragerø posisjoneres eg for å bli kastet utav Grenlandssamarbeidet, samtidig som det pågå ren sammenslåing s prosess for Telemark og Vestfold fylke. Konsekvens av disse prosessene kan bli at senter og oppmerksomhetflyt- tes øst overmot Vestfold. Kragerø blir utkant sørvest i Telemark og blir enda mer distrikt og usentral i et slikt scenario. Jeg vet ikke hvem setter premissene for de politiske beslutningene i rådhuset, men jeg er bekymret for at Kragerøs politiske flertall med Rødt og Ap i styrende roller, er i ferd med å gjøre noen strategiske bommerter som er vanskelige å gjøre om på i ettertid. For Fremskrittspartiet i Kragerø er det viktig å vaere tett på Grenland. Dette er viktig for kommunaltjeneste produksjon ogna e ring s utvikling. Vekst i Grenland bør forandres innenfra og spisse sine oppgaver fremfor å demonteres uten at vi vet hva som skal komme isteden. Kragerø bør også snarest opprette en naeringssjef-funksjon i Kragerø, som med Kragerø som utgangspunkt samarbeider tett med Vekst i Grenland og andre aktører i virkemiddelapparatet.