Hva med arveavgiften?
Statsbudsjettet for 2017 ble lagt frem torsdag 6. oktober. Som forventet var arveavgift ikke et tema i dette Statsbudsjettet. En del av Statsbudsjettet er i realiteten den formelle innføringen av Skattereformen fra og med 1. januar 2017, basert på skatteforliket tidligere i år.
Noe av kritikken som har kommet mot Statsbudsjettet er manglende omfordeling (fra de som har mye til de som har lite). I Norges har det tradisjonelt vaert formuesskatt og arveavgift som har vaert begrunnet med omfordeling. Formuesskatten er gradvis redusert over flere år, med endringer gjort av ulike regjeringer. Det var sittende regjering med støttepartier ved sitt flertall på Stortinget som opphevet davaerende regler om arveavgift med virkning fra 1. januar 2014. Begrunnelsen til regjeringen var at opphevelsen vil lette likviditetsbelastningen ved generasjonsskifter i familiebedrifter og de avgiftspliktige ikke lenger trengte å forholde seg til et omfattende arveavgiftsregelverk. Reelt var det nok også politikere i andre partier som så at tidligere regler om arveavgift hadde sine uønskede virkninger. Bruk av skattesystemet som et fordelingssystem har kommet langt mer på den politiske agenda de to siste årene. Flere har nok lest boken til Thomas Piketty «Kapital». Den franske samfunnsøkonomen er saerlig kjent for sin forskning på hvordan fordelingen av inntekt og formue har utviklet seg over tid. I sin bok peker han stadig økende skjevere fordeling av både formue og inntekter i den vestlige verden. Boken har fått både mye ros, men også sterk kritikk fra enkelte hold. I et intervju med Aftenposten 12. desember 2014 kommer Piketty med en kommentar til Norges avskaffelse av arveavgiften: « – Vel, det eneste store landet i Europa som har gjort dette før, er Italia under Berlusconi. Land som Tyskland, Storbritannia og USA har skatt på arv — for de største formuene er den faktisk på over 40 prosent.» Piketty er nok ikke helt presis i sin uttalelse. Det er flere land som ikke har arveavgift, men det er riktig som han påpeker at mange sentrale europeiske land har en form for arveavgift. Men hva skjer i Norge i diskusjonen om arveavgift? Scheel-utvalget kommenterte arveavgiften i sin innstilling til skattereform. De kommenterte: «Hvis arveavgiften skal gjeninnføres, forutsetter det en grundig revisjon av de gamle reglene slik at det konsekvent benyttes markedsverdier i fastsettingen av avgiftsgrunnlagene, og at mulighetene for tilpasninger begrenses i størst mulig grad.» Fordeto regjeringspartiene er innføring av arveavgift et ikke-tema. Senterpartiet var i sin tid for å fase ut arveavgiften. Det siste året er det imidlertid flere aktører som har meldt seg på i debatten om gjeninnføring av arveavgift. AUF-lederen vil at Ap bør gå til valg på å heve formuesskatt og innføre arveavgift. Arbeiderpartiet har avklart at de ikke gjeninnfører den arveavgiften som ble avskaffet, men har gitt noe ulike signaler i forhold til om de er for å innføre en ny type arveavgift. Gahr Støre blir i VG 18. august 2016 sitert på at det ikke er aktuelt å innføre avgift eller skatt på arv. Både SV og Tankesmien Agenda tar til orde for å gjeninnføre arveavgift. I Venstres utkast til nytt partiprogram heter det: «Venstre vil utrede modeller for en arveavgift som bidrar til omfordeling, men samtidig gjøre det mulig med et generasjonsskifte i familiebedrifter.» Basert på det som til nå har fremkommet i mediene vil arveavgiften ikke bli innført i den form den hadde tidligere. Kan likevel det politiske presset på fordelingsvirkninger i skattesystemet bli så stort at det risikeres at det kan bli innført en ny type arveavgift etter neste valg? Men, per i dag er det ikke arveavgift. Og dersom generasjonsskifter gjennomføres, vil det som alltid vaere sikrest å få eiendomsretten til bedrifter, hus og hytter overført til neste generasjon.
Vel, det eneste store landet i Europa som har gjort dette før, er Italia under Berlusconi. Land som Tyskland, Storbritannia og USA har skatt på arv...