Fornyet kamp mot fravaer
Sykefravaer. 15 års innsats har ikke ført frem. Én av ti arbeidstakere i kommunal sektor er borte fra jobben hver eneste dag.
Ivinter går somKS og kosterNav sammen samfunnet for milliarderå få ned et sykefravaer årkefravaerlig. Rådmenner den over hele største landet utfordringenmener at høyt for sykommunale arbeidsgivere. Sånn kan vi ikke ha det. Store10 prosent kommunerfår nå et som nytt alle tilbud.har et KS sykefravaerog Nav har over invitert i prosjektet27 store «Ned kommunermed sykefravaeretfra hele landet– IA-ledelsetil å delta 2.0». forankringsmøterI disse dager i sparkes fylkene. prosjektet i gang med Mangeer store. berøres Både av for sykefravaer, arbeidstaker og selv, omkostningene arbeidsgiver, og for staten. Høyt sykefravaer tar mye av ledernes tid og rammer arbeidsmiljøet for kollegaene som er på jobb. Et høyt sykefravaer svekker også sektorens omdømme som attraktiv arbeidsgiver. Ikke minst står sykefravaeret i veien for å levere og utvikle gode tjenester til innbyggerne, enten det er til barn i barnehagen eller skolen, til eldre på sykehjemmet eller andre tjenester som kommunene leverer hver dag. Til tross for utallige tiltak, mange prosjekter og stor innsats i kommunene gjennom årene, øker dessverre fravaeret i sektoren. Målet med dette prosjektet er å gi drahjelp til kommunenes eget arbeid med å redusere sykefravaeret. Bakteppet er avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA) fra 2001. I den forplikter kommunene seg til å få ned sykefravaeret med 20 prosent, til 6,7 prosent. Det har de ikke klart etter 15 års innsats. Tvert imot, sykefravaeret har økt med hele 15 prosent i perioden. Fravaeret koster samfunnet 22 milliarder kroner årlig, vel halvparten i kommunal sektor. Kostnadene er en beregning av det samfunnsøkonomiske tapet ved at arbeid ikke blir utført. Det nye tilbudet til KS og NAV retter seg spesielt mot barnehager og helse- og omsorgssektoren der sykefravaeret er høyest. På disse områdene har det av flere årsaker vaert spesielt vanskelig å få bukt med fravaeret. Det høye fravaeret skyldes hovedsak en høy kvinneandel og høy gjennomsnittsalder, og at det har vaert en stor vekst i antall ansatte i helseog omsorgssektoren og barnehager de siste 15 årene. Hvorfor mener vi at vi vil lykkes denne gangen? Det er forsket mye på årsakene til sykefravaer og hva som fremmer naervaer. Vi vet mye om hva som skal til. Men vi vet også at det ikke fins noen kjappe og enkle løsninger. Kunsten blir å finne gode koblinger mot det arbeidet som allerede gjøres for å skape ringvirkninger. Drahjelpen består blant annet av hjelp til å holde innsatsen mot sykefravaer høyt på dagsordenen. Vi skal hjelpe kommunene med å styrke lederne i barnehagene og omsorgssektoren. Videre skal vi bidra med ny kunnskap, nye verktøy og nye møteplasser slik at effekten skal bli større. Forskere vil følge prosjektet for å dokumentere og videreformidle nyttig kunnskap. Tilbudet om en forsterket innsats har i første runde gått til store kommuner med høyt sykefravaer. Erfaringene fra de store kommunene vil også kunne bidra til en mer målrettet innsats for resten av kommunesektoren. Og verktøy og virkemidler som har blitt utviklet vil på sikt bli tilgjengelig for alle kommuner. Hvorfor gjør vi dette nå? Vi har ikke noe valg. Fravaeret koster – både i rene kroner for kommunene, men også for den enkelte arbeidstaker, det er dårlig for arbeidsmiljøet og ikke minst for brukerne av de kommunale tjenestene. Fravaeret i kommunesektoren bidrar til at vi ikke når det nasjonale målet i avtalen om et Inkluderende arbeidsliv. Andre deler av norsk arbeidsliv er på god vei, og det er flott at de har fått til en positiv utvikling. Det har vi som mål for kommunene også.