Grytidlig og først i køen
Vanligvis er det ingen som klager på lave fartsgrenser i Porsgrunn sentrum. Både 30 og 40 er jo greit når man stort sett står i kø på vei til eller fra jobb. Eller når man bare skal kjøre en tur for å ha det litt hyggelig. Unntaket er om morgenen før alle andre står opp. Det vil si: Noen har jo stått opp. Hvis ikke hadde jeg ikke sittet her og røret om temaet. Det hender at sjefene her i avisa mener det er en god idé at jeg skal møte på jobb sånn rundt klokka seks for å skrive litt på nettsida om hva som eventuelt har skjedd i løpet av natta. Og det er ikke så lite, noe det for øvrig ofte er. Ganske lite, altså. På vei gjennom byen i liten bil, er det ofte noen som kjører opp i bakenden på doningen for å demonstrere hvor seint det går. Nylig var det rett før jeg måtte starte dagen med å skrive om «meget uskyldig Mini-bilist offer for blind påkjørsel». Litt rart er det jo at folk som er oppe i så god tid har så dårlig tid. Da kunne de jo like gjerne vaert ute i siste liten. For det er vel strengt tatt ikke veldig mange som skal rekke så veldig mye klokka halv seks om morgenen. Egentlig er det en stillfarende journalist som hadde dårlig tid. Man var jo var på vei til jobb for å forsyne nettet med nyheter om traer som har fått besøk av katter som ikke klarer å klatre ned. Slikt haster. Men fartsgrenser er som kjent til for å respekteres. Og vel så det. Egentlig er det lurest å ligge litt under, slik at man er på den sikre siden. Dessuten er man sikret en plass først i køen. Det er nemlig ikke alltid at de siste skal bli de første, selv ikke for de av oss som er medlemmer av Kirken, den norske. Og til de som misunner oss som ligger først i bilkøen, kan jeg henvise til minst ett bibelsk bud om misunnelse. Som mange har hatt problemer med siden tidenes morgen. Og da ikke bare i Sverresgate.