Skatt, skatt ikke – det er spørsmålet
Følelsen av at valgkampen er i gang, kom med et smell da Arbeiderpartiet la fram sitt skatteopplegg.
GRUNNLEGGENDE UENIGHET OM SKATT:
Bak tallene skjuler det seg en reell uenighet, som er både politisk og ideologisk, mellom høyre- og venstresiden om en helt sentral del av den økonomiske politikken.
Kjernespørsmålet for velgerne er om skattene skal videre ned med de borgerlige, eller om det er nødvendig med en rødgrønn snuoperasjon.
Ulik tilnaerming
Skattekutt står helt sentralt i Høyre/Frp-regjeringens kamp for å motvirke oljekrise og økt ledighet. Redusert skatt skaper investeringslyst, økt aktivitet og vekst, er mantraet. Målet er å øke statens skatteinntekter ved å gjøre «kaken» større.
Venstresiden ser det motsatt: Generelle skattesenkninger har marginal effekt på sysselsetting og aktivitet. Det offentlige trenger i stedet mer penger til å stimulere jobbskaping og dessuten til å finansiere skole, utdanning og helse.
Skattediskusjonen handler derfor både om hvordan det skal skapes nye jobber, og hvordan velferdsstaten skal finansieres.
Hittil har politikerne av alle farger gravd stadig dypere i oljefondets lommer for å løse disse utfordringene. Men fondet er trolig over toppen, og andre løsninger tvinger seg fram.
Ikke skatt på arv
Høyre har varslet bare «moderate» skattereduksjoner i neste stortingsperiode, og Unge Høyre-leder Kristian Tonning Riise har antydet kutt på 14-15 milliarder.
Både Høyre og Frp steiler over Ap og SVs løfter om økt skatt. Det vil sette det skjøre økonomiske oppsvinget i fare, og økt formuesskatt vil favorisere utenlandske eiere fremfor norske og også ramme sysselsettingen, anføres det.
Men økt skatt er ingen velgermagnet. For Ap ligger det derfor en formidabel, pedagogisk utfordring i å få formidlet til velgerne hvorfor tiltaket er nødvendig for å løse fellesoppgavene.
Nettopp frykt for å støte fra seg velgere er trolig én årsak til at partiet ikke vil gjeninnføre skatten mange økonomer mener har størst effekt i kampen mot økt ulikhet: arveavgiften.
Alternativ virkelighet
Med valget knappe åtte måneder unna har asylpolitikken dalt i nyhetsbildet i takt med at tilstrømningen har bremset, og et bredt flertall er enig om de politiske hovedlinjene. Oljeaktivitet i nord splitter på tvers av blokkene, og spørsmålet om hvem som skal styre med hvem, står uavklart på begge sider.
Økonomi og skatt står dermed tilbake som en klar konfliktsak.
Hvem som får det beste utgangspunktet, vil avhenge av om ledigheten går opp eller ned fram mot valget. Hvis ledigheten faller, gir det regjeringen ammunisjon til å hevde at skattekuttene har fungert. Men hvis ledigheten øker, vil Ap hamre videre på at ledigheten har «bitt seg fast», og at generelle skattekutt ikke virker.
Norske politikere har foreløpig ikke omfavnet begrepet alternative fakta, men alternative virkelighetsbeskrivelser er det som regel godt rom for i valgkamper.
På valgdagen 11. september vil det vise seg hvem som best har nådd fram med sin virkelighetsbeskrivelse.