En apell til skeptikerne

Hei du, du som sitter hjemme og nettopp har lest enda en sak hvor du mener barnevernet feilet. Du som ikke er ukjent fra kommentarfeltene på internett. Du som har ytret dine meninger både på facebook, i aviser og gjennom demonstrasjoner. Du som er forbann

Vi forstår deg. Vi forstår at du er sint, frustrert og lei. Vi kan også forstå det om du er en smule flau over barnevernet vårt. Men har du egentlig satt deg ned og virkelig sett på hva barnevernet gjør? Ja, det blir begått feil i barnevernet, og på grunn av disse feilene har barn lidd en skjebne som ikke er dem verdig. Men hvor mange flere barn og familier tror du hadde lidd om barnevernet ikke var til stede? I 2015 var det 53.439 barn som mottok barnevernfaglige tiltak. Flesteparten av de tiltakene som barnevernet iverksetter, innebaerer hjelp i hjemmet. Dette kan vaere alt fra råd og veiledning til foreldre, økonomisk hjelp, en SFO-plass til barnet osv. Viharpå ingen måte interesse av å stikke hodet ned i sanden. Vi er bevisst over at det blir gjort feil i barnevernet. Vi har på langt naer et perfekt system. Og vi er klar over at de feilene som blir begått er en stor påkjenning i livene til de som blir berørt. Det er likevel viktig å påpeke at i de fleste saker der barn blir hentet ut av hjemmet er det gjort av absolutt nødvendighet. Men i tilfellene hvor feil skjer, at det er viktig å laere av feilene. Barnevernet er i en saerstilling i det norske velferdssamfunnet i spennet mellom privat og offentlig barneomsorg. Det er knyttet strenge juridiske rammer som gjør det slik at brukerne og de som benytter seg av barnevernet skal vaere vernet mot at offentligheten får innsyn i papirene deres. Personvernet står sterkt og er ment som en beskyttelse og ivaretakelse av den enkeltes rettssikkerhet. Barnet og familiens interesser skal alltid bli satt først uavhengig av at utenforstående ikke kan forstå avgjørelsene som blir tatt. Barnevernet er i en inhabil posisjon grunnet den strenge taushetsplikten. De har ikke mulighet til å uttale seg om enkeltsaker for å argumentere mot det som fremkommer i mediene. Vi er av den oppfatning at media har stor skyld i frykten som har spredt seg mot barnevernet. De sakene der barnevernet feiler og der familien har en opplevelse av at de er blitt behandlet galt, får ofte størst oppmerksomhet. Media har en samfunnskritisk rolle, samtidig som de ønsker å skape reaksjoner hos leserne sine. Men her blir det hver enkelt sitt ansvar å vaere mer kritiske til det som fremkommer i media. Mistilliten til det norske barnevernet har den senere tiden forent mennesker på tvers av kontinenter. I en av sakene som har fått stor mediedekning har det blant annet blitt holdt demonstrasjoner i 19 forskjellige land, med alle de negative konsekvenser det har medført for synet på det norske barnevernet. Vi er klar over at media har en viktig formidlingfunksjon i vårt samfunn, og er pålagt å belyse maktmisbruk der det måtte forekomme. Men den pågående debatten om barnevernet er svaert lite nyansert, og vi mener at en unyansert debatt ikke bidrar til å rette søkelyset mot det forbedringspotensial som alltid er tilstede. I Aftenposten den 3.2.16 skrev barnevernskonsulenten Monica Holmeide Bjørnerud en artikkel om hvordan «vi går i krigen hver dag for barna som trenger oss». De ansatte i barnevernet blir som oftest syndebukken. Derfor, kjaere skeptiker, ber vi om at neste gang du kritiserer ansatte i barnevernet for å gjøre en dårlig jobb eller utnytte sin rolle, husk at vi er mennesker som står opp hver morgen for å bedre hverdagen til de sårbare barna som er den neste generasjonen. Barnevernspedagoger er mennesker som på tross av lange arbeidsdager, lav lønn, mye motgang og strenge juridiske retningslinjer, arbeider hardt for å gjøre en barnevernfaglig endring og forskjell i livene til de barna som trenger oss aller mest. Barnevernansatte er modige mennesker, vi gir ikke så lett opp og vi vil kjemper for at alle barn i Norge skal få realisert sine rettigheter, deriblant retten til en god barndom. Så om du vil ta av deg kritikerhatten bare et lite øyeblikk, så kan vi kanskje få til et samarbeid? Emilie Skarvang Reppesgård, Hibo Muhamed, Leonora Molliqaj, Linn Jeanette Nordahl, Maria Christiansen og Muna Ibrahim Barnevernpedagogstudenter ved Høgskolen i Sør-Norge

ILLUSTRASJONSFOTO: SCANPIX KAN HJELPE OGSÅ: Barnevernet får mye kritikk, og de negative sakene får mest oppmerkspomhet, men de som jobber i barnevernet står på for å gjøre en forskjell for de barna og familiene som trenger det, skriver artikkelforfatterne.