Nasjonalskatter skal vernes
Nasjonalskatter skal vernes - ikke beskattes. Norsk villdyrerfauna er en nasjonalskatt, som ikke skal beskattes ut fra snevre profittinteresser.
Dersom flokken av saueeiere fikk bestemme, ville det sannsynligvis ikke bli igjen en eneste levedyktig stamme av urinnvånerne ulv, jerv, gaupe og bjørn i vår natur. De er allerede på kanten til å bli helt utryddet. Er saueeierne så glad i dyrene sine som de hevder, burde de selvfølgelig tatt bedre vare på dem. I samfunnet forøvrig risikerer man sterk avkortning av forsikringssummen dersom man er skjødesløs med verdiene. I sauehold er det motsatt - eierne premieres dersom vergeløse dyr går for lut og kaldt vann. Når sauer tas av rovdyr får eierne full erstatning for tapet. Med andre ord, eierne ser ingen vits i å beskytte buskapen. Pengene kommer uansett om døden skjer på slakteri eller i utmark. Saueeierne burde besøkt Karpatene sør i Europa, med store forekomster av ulv og sau. Men det er uhyre sjelden ulv tar sau. Fordi gjetere passer på. «Ser vi ulv er den på vill flukt, fordi den skyr mennesker som pesten», sa en sauegjeter til en norsk avis for mange år siden. Eller man kunne dra til Alaska, for eksempel til Nome, der ulv er en del av bybildet. Ingen er redd den. Eneste ugagn den gjør, er å velte søppel- kassser. «Derimot er vi utrygge på løshunder, som mangler medfødt respekt for mennesker», forteller innbyggerne. Hvis blodtørste saueeiere søkte kunnskap andre steder i verden om hvordan unngå den saernorske konflikten mellom husdyr og rovdyr, ville landet vårt framstå som et slående bevis på balanse mellom hensynet til sauedrift på den ene siden, og bevaring av vår utrydningstruete villdyrfauna på den annen side. Men å vente at saueeiere skal dele et nasjonalt ansvar for norsk fauna, er selvfølgelig fåfengt. Når de ikke en gang viser omsorg for egne dyr.