Lei av fordommer fra kultursnobben
Lena Barth Aarstad mener hun stadig blir møtt med fordommer fordi hun driver med revy og show. Holdningene kommer først og fremst fra andre i kulturmiljøet i Telemark.
I spalten «Pustehullet» på side 56 i dagens Varden, tar Lena Barth Aarstad i dag et oppgjør med det hun kaller for kultursnobberi.
Bakgrunnen for utblåsningen er at hun mener hun og flere av hennes kollegaer støtt og stadig blir møtt med fordommer og kultursnobberi fordi de driver med revy og show. Hun mener det av enkelte blir oppfattet som lett, og til dels fordummende, underholdning.
– Ordet «folkelig» har blitt så negativt. Når ble det folk flest liker dårlig, og hvem bestemmer hva som er bra og hva som er dårlig, spør hun, og legger til:
– Jeg har aldri skjønt hva man skal med et skille mellom høyog lavkultur. Smaken er som baken, som er en folkelig måte å si det på, men er det ikke greit at vi liker ulike ting, da?
Med kultursnobber sikter hun til dem som mener å sitte på fasiten på hva som er høy- og lavkultur.
Kulturkollegaer kritiserer
Kritikken kommer først og fremst fra andre kulturaktører i Telemark, spesielt fra kollegaer som driver med andre kunstformer enn utøvende scenekunst og kulturbyråkrater, mener hun, og føler hun stadig må forsvare det å drive med revy på et profesjonelt nivå.
– Det blir sett på som enkelt, men det ligger ekstremt mye arbeid bak. Et eksempel er når Jannicke og jeg ba om tillatelse til å henge opp plakater for vår forestilling, og fikk beskjed om at vi nok ikke var i det kunstneriske feltet som var passelig. De som driver med jazz eller rock får lov, fordi det liksom er mer kredibelt. Men disse arrangørene er også kommersielle på lik linje med oss, selv om de har et annet kunsterisk uttrykk, sier Barth Aarstad.
Hun sier hun vet om kunstnere som «spekulerer» i det smale, slik at de får offentlig støtte til det de driver med.
– Kollegaer har anbefalt meg å droppe det kommersielle – lager jeg noe smalt vil jeg få mye støtte og slippe å spille så mye. Egentlig har jeg bakgrunn fra det smale, og kunne godt tenkt meg å drive med smalere ting i Telemark jeg, men siden vi står på egne bein økonomisk og skal leve av det, må vi lage noe folk kommer og ser sånn at vi kan fortsette med det. Vi vil nemlig gjerne spille så mye som mulig for folk flest, sier hun.
– Fag dette også
Lena Barth Aarstad får støtte av juleshow-kollega Jannicke Irwin Abrahamsen. Hun driver blant annet mye med musikalteater for barn- og ungdom og mener mangfoldet innen scenekunsten er viktig.
– Mye av det jeg gjør blir sett på som kommersielt. Det syns jeg er litt trist, for det jeg driver med er scenekunst. Det at det ikke er smalt, gjør det ikke mindre viktig, sier hun, og peker på at hun ofte får avslag på søknader om støtte til sine prosjekter med begrunnelsen om at det er for kommersielt.
– Det er fag dette også, det er faktisk flere for man må kombinere musikk, dans og teater. Jeg syns ikke man skal undervurdere det å underholde, begeistre å glede. Vi trenger et frirom i dagens samfunn. Det kan kanskje oppleves enkelt, men det er ikke det, sier hun, og legger til at hun er stolt av å ha mulighet til å ansette musikere og utøvere til produksjonene sine.
– Det skulle jeg gjerne gjort mer av, og med eventuell støtte kunne vi hevet kvaliteten.
Ulik status
Dramatiker og komponist Fredrik Brattberg er blant dem som er engasjert i kulturdebatter på Facebook, spesielt har han ytret sterke meninger om innholdet til kulturhusene i Grenland.
Han mener kommersielt teater og eksperimenterende teater begge gir status, men på ulik måte.
– Eksperimenterende teater gir høyere status i intellektuelle kretser, da teatrets karakter er mer intellektuell. Kommersielt teater gir derigjen mer status blant gründere og forretningsfolk, da kommersielt teater har en større verdi av å skape naering, mener han.
Han har inntrykk av at det er stor aksept for alle kulturelle uttrykk i Grenland, men mener det er naturlig å gjøre et skille mellom hva som fortjener offentlig støtte og ikke.
– Når det gjelder å subsidiere kunst med skattepenger, er det vesentlig at kunsten har verdi utover antall solgte billetter og er
noe mer enn ren underholdning. Det betyr ikke at en revyen ikke kan ha verdi utover underholdningen. En revy kan også ha substans, for eksempel ved å vaere samfunnskritisk, sier han, og legger til at kulturen må utfordre formmessig eller innholdsmessig hvis den skal ha en verdi.
Smaksdommere overalt
Teatersjef ved Teater Ibsen, Thomas Bye, mener Barth Aarstad har et poeng, men tror det er vanskelig å komme unna smaksdommere.
– Hierarkier og smaksdommere finner man over alt, ikke bare innen kunstfeltet, sier Bye, og forsikrer at han ikke ser ned på revy som kunstform, selv om ikke han har satt opp revyer på Teater Ibsen.
– Jeg mener at Lena fyller ut teaterbilder i Grenland med sine sommershow. Revyen får til ting som vanlige teaterstykker ofte ikke gjør, nemlig at formen oftere tar opp i seg dagsaktuelle temaer, sier han.
Selv mener han at det også finnes fordommer mot teateret.
– Holdninger som at teater er mindre tilgjengelig enn det som går på TV, at det er kjedelig og at skuespillerne overspiller finnes nok fremdeles, sier Bye.