Mangedobler gods fra
Det ruller to godstog i uka ut fra havneterminalen i Brevik. Om fem år går det ett om dagen.
Å få godset vekk fra veien har vaert nesten umulig på grunn av lave fraktpriser. Nå haler jernbanen innpå. Om få år handler det om å velge grønt.
Et foreløpig anslag er en tredobling av jernbanegodset i løpet av fem år, men utviklingen kan gå fortere. Mye avhenger av vareeierne og om tilbudet på skinner blir godt nok.
Det er tre ting som gjelder: pris, volum og frekvens. Å la jernbane og skip overta for godstrafikken på veiene har vaert en våt drøm for miljøvernere, men også for folk som har bodd langs trafikkerte hovedfartsårer.
Snubletråden har ligget i kostnadene, men med stadig økende avgifter på vei og mer effektive terminaler for jernbane er kronegapet i ferd med å bli tettet igjen.
Volumene må opp. De opptil 700 meter lange godstogene må vaere fulle, og selvsagt må de gå når vareeierne har behov for frakt og ikke vente til i morgen.
Jernbaneverket endret fokus
I ett år har to fylkeskommuner, havneselskapene i Grenland og Larvik samt Jernbaneverket, Herøya Industripark og Vekst i Grenland gått fra å snakke sammen til å sette i gang et omfattende prosjekt på å få godset vekk fra veien og over på bane.
– Jernbaneverket har tradisjonelt hatt fokus på persontrafikk, men nå har de rettet blikket mot godstrafikken. Det var de som tok kontakt med oss, forteller Hanne Gro Haugland, leder i Vekst i Grenland (ViG).
Prosjektansvarlig er ViG. Ledelsen ligger hos Larvik havn som er i ferd med å bygge en ny jernbaneterminal ved Revet i Larvik.
Det handler om en investering på mellom 40 og 50 millioner Foreløpig tegner ViG-leder Hanne Gro Haugland og konsulent Petter Ellefsen på papiret, men dette er framtida.
KOBLINGSPUNKTER:
kroner. Pengene er i boks og gravingen skal starte.
Trenger koblingspunkter
Vi må ha havner med kobling til jernbane slik at konteinerne kan lastes over fra skip til bane, men alt kommer ikke i land på Tangen i Brevik. Det må lages koblingspunkter. Her vil nedlagte Eidanger stasjon vaere aktuell. Et steinkast unna ligger Isola som sender takplater, isolasjonsmateriale og andre bygningsmaterialer over hele landet.
Borgestad som er en gammel godsterminal har nok sporkapasitet til å koble togene sammen. Kommer det for eksempel 350 meter tog fra Brevik og 350 meter fra Larvik. Da har man et fullt godstog fra Borgestad.
Gevinsten ligger på Herøya
Rosinen i pølsa er selvsagt å åpne Havnebanen fra industriparken igjen, og få trailerlastene fra Herøya over på jernbane.
– Det er ikke slik at prosjektet er avhengig av å få med industriparken, men den store gevinsten ligger på Herøya, sier Petter Ellefsen, konsulent i ViG.
Han legger til at Herøya omfatter både en industripark og en naeringspark i tillegg til manganprodusenten Eramet.
Årsdøgnstrafikken på vogntog over Herøyavegen ligger på cirka 1.300 trailere. Ellefsen anslår at ti prosent av disse kommer fra industrien. De fleste vogntogene inneholder forbruksvarer til butikkene.
Investeringsmidler finnes
Det er en del brikker som må på plass før dette kan bli et fristende tilbud for både industrien og varehandelen. Men Grenland havn har jobbet med dette i to til tre år, og har fått til to snart tre tog i uka fra Brevik til Oslo.
Sterke krefter presser på og investeringsmidler finnes både kommunalt, fylkeskommunalt og statlig i tillegg til at havnene vil spytte i.
På sikt er det ikke bare varene som har miljøstempel; også frakten må ha grønt stempel.
– For miljøet vil dette gi en stor gevinst, men det haster. Vi må koble oss på nå som jernbaneutbyggingen er i gang i Grenland, sier Ellefsen.
For miljøet vil dette gi en stor gevinst, men det haster. Petter Ellefsen, konsulent ViG
ROSINEN I PØLSA: