Fengslet i Kragerø
Fengselet fikk kritikk for trang luftegård og ensidige arbeidsoppgaver. Christine Hansen (29) takket likevel ja til å sone på høy sikkerhetsavdelingen i Kragerø fengsel.
Ingen skal bestemme hva jeg skal like, sa Tom Gulliksen i en kulturdebatt på Facebook. Enig. Ihøstskrev jeg i Varden om at revy er synonymt med ferskvarekultur. En revy må hele tiden vaere aktuell og reflektere et nyhetsbilde som hele tiden er i forandring. Dette gjør også at kunstnere (ja, høykulturarbeidere; vi er også kunstnere) som driver med denne kunstformen hele tiden må vaere kreative; skrive om og øve inn nye tekster på rekordfart, finne på nye vitser, og da dessverre kanskje også «kill your darlings», altså kaste det som kan ha vaert de beste vitsene, da de ikke lenger er aktuelle. Allikevel blir dette sett (ned) på som lavkultur, av dem som selv mener at de driver med høykultur.
Det hadde vaert gøy å se hvordan de som f.eks. driver med opera eller samtidsdans ville løst det, om de plutselig fikk beskjed om at 2–3 av ariene eller ensemblekoreografiene nå ikke lenger funker, fordi Donald Trump ble president i USA. Ja, jeg vet dere har premiere i dag, og at dere har øvd i flere måneder, men nå bestemte amerikanerne seg for at det var dette de ønsket seg, så da må vi bare gjøre om, gitt. Jeg slenger også ut en utfordring om å finne opp kruttet på nytt minst to ganger i året, skrive 30 tekster hvert år i minst 10 år med nye temaer som skal vaere aktuelle, nytenkende, helst toppe fjoråret og gi lattergaranti til et publikum mellom 12 og 100 år.
Selv liker jeg både det brede og det smale, og har egentlig utdannelse i det smale, men siden jeg lever av billettinntekter lønner det seg å lage det brede, for da kommer det folk.
Jeg opplever støtt og stadig fordommer og kultursnobberi i Telemark. Hvorfor skal selverklaerte kulturelitister sitte oppe på en pidestall de selv har designa og besservisse, kritisere og bedømme hva som er bra og hva som er dårlig kultur? Hva som skaper verdi og refleksjon og hva som ikke gjør det? Jådae, revy er folkelig. Folk kommer. Og heier. Når ble folkelig negativt, egentlig? Hvorfor er ikke den kunsten folk flest liker, bra? Er det majoriteten som tar feil? Finnes det ikke sosialdemokrati i kulturen? Demokrati er jo en styreform hvor folket har vesentlig innflytelse på hva slags beslutninger som fattes, og sosialister ønsker jo ikke skille … Er det da ikke snodig at de fleste kultursnobbene er på venstresida? Som synes grenlandsdialekta er flau, ikke tør innrømme at de har vaert på Gran Canaria og ser også ned på krim som litteraer form.
Detvaren interessant debatt på Facebook sist Chippendales besøkte Ibsenhuset. Mange lokale kulturarbeidere engasjerte seg i debatten, som stort sett omhandlet husets program. Selv vil jeg ikke sammenlikne revy med stripping! Men i enkeltes øyne er visst all «lett underholdning» lavkultur, og kan til og med virke fordummende på folk flest. Det ble faktisk hevdet at folk blir dummere av å gå på revy. Man trenger nødvendigvis ikke bli smartere, noe som vel heller ikke er hensikten, men dummere blir man neppe.
Ibsenhusets leder Erik Rastad måtte forsvare programmet sitt, og sier «I en verden full av forskjellige utfordringer så er ren underholdning bra. En møteplass hvor det å dele opplevelser er en dimensjon i seg selv. Det å le sammen og løfte seg ut av en krevende hverdag er ikke i mitt hode noe negativt. Litt for alle humør og sinnsstemninger. En blanding av underholdning og kulturell berikelse. Jeg mener det ene ikke trenger å utelukke det andre.»
Mange er uenige i dette; noen mener Ibsenhuset er en kulturell søppelkonteiner, andre er motstandere av at et kommunalt kulturhus tilbyr innbyggerne renspikket underholdning. Kulturhusene skal ikke bare blidgjøre innbyggerne, men gi mer harmoniske og reflekterte borgere, og det får man kun av kultur med substans. Noen mener det bare er masse «folkelig dritt». «Det virker som om huset må legge til en negativ til hver positiv. En +10 på «kulturell-skalaen» må følges av en -10 (Svanesjøen + Raske Menn = balanse)», skrev noen. Greit å få konkretisert hva som er høyt og lavt på skalaen …
Jeg har diskutert temaet med lokale kollegaer. Én sier: «Jeg synes smale ting er kult, og jobber med det også. Det jeg liker dårlig er at folk blir blendet av det, og ikke kan vurdere å se kvaliteter i ting som går under den mer kommersielle paraplyen.» En annen sier: «Det er mye snobberi. Snobbene ser ikke at det de selv setter opp er ting som ingen går for å se, og naermest håner forestillinger med mye publikum. Mange anser komedie for å vaere «enkelt», og en god komiker får det jo til å se enkelt ut på scenen. Revy har ikke et teatralsk språk, men det ligger like mye arbeid bak tekstene.»
Jeg har også diskutert dette med kolleger i andre fylker. En kollega i Østfold sier «Revy er ikke «uglesett» her. Her sliter vi mer med kulturjournalister som gjerne vil ha kredd». Én i Tromsø sier «Her står revytradisjonen veldig sterkt. Byen er veldig glad i det, og verdsetter det.» På Toten sier en annen kollega at de overhodet ikke merker noe kultursnobberi: «Vi blir heiet fram, men så har Vazelina gått opp løypa før oss.» Dizzie Tunes har tråkket opp for oss, men ...
I den nevnte Facebook-debatten sier Frøydis Straume at når kulturen opphøyer seg til å vaere noe som kun få forstår mister den mye mangfold og mange folk. «Tror ikke noen skal kunne definere hva som er høy og lav kultur for andre enn seg selv. Vi liker forskjellig, er forskjellige ... jeg heier på både det smale og det brede. Men ikke det selvopphøyde.» Enig med deg, Frøydis! God helg, Telemark. La den fylles med kultur, uten adjektiv foran.