Kald vår så langt i vinter

Jammen er det kaldt ute, sier folk og føyer til at dette spesielt gjelder om nettene. Som om folk er noe saerlig ute og går da! Men når sant skal sies, og det skal det jo, så er det fortaerende at kuldegradene hoper seg opp nå som det tross alt naermer seg mars. Med det tempererte klimaet vi begynner å få her i Telemark, har mange for lengst begynt å regne februar som en vårmåned. Riktignok hørte jeg folk si allerede i desember at vinteren slett ikke er over ennå. Ofte er det februar som er verst. Men dette er noe som blir sagt kun fordi man ikke skal bli skuffet. Men når vi først klager på en kald vår, så kan vi jo trøste oss med at det første vårtegnet kom allerede i fjor. Slett ikke verst. På nyttårsaften var det både sol, seks plussgrader, fuglekvitter og barmark i Borgeåsens dype skoger. Til og med jeg plystret, selv om dette er noe man er ganske dårlig til. Og når våren starter nyttårsaften, bør vi kunne forvente bedre enn minus 10 i februar. Bare så det er sagt. Hvis vaergudene fortsetter å surre såpass, må vi snart begynne å bytte om på månedene. Mars kan for eksempel vaere desember. Og omvendt. Det blir jo hevdet at alle prater om vaeret, men at ingen gjør noe med det. Akkurat det siste er jo ikke sant. Selv om minst en president med hentesveis mener noe annet, er stadig mer CO2 dårlig nytt for isbjørner, men godt å vite for flåtten som jo skal overleve nok en vinter slik at den kan fortsette sin plagsomme atferd. Sånn sett ender jeg opp med å vaere uenig med det jeg skrev i starten av denne epistelen. Kalde vintre er greie å ha, selv for oss som ikke har akebrett. Dessuten er det viktig å korte ned parasolldrink-sesongen, med tanke på folkehelsa og oppvasken. Slik det ser ut nå, kan det vaere muligheter for snø i fjellet også i påska. Selv om den i år kommer langt seinere enn det mange liker å tenke på. Takk og pris!