Kan starte med ti telemarkinger
I 2012 snakket han drømmende om et rent telemarkslag. Tanken fascinerer fortsatt Dag-Eilev Fagermo, men med forbehold.
▶ – Jeg står fortsatt 100 prosent for den drømmen, fordi lokale spillere bidrar til å skape lokal begeistring, men samtidig må vi innse noen ting, sier Fagermo – og forklarer:
– I de åtte årene Jan Frode og jeg har vaert her, har vi vaert et stabilt topplag med topp femplasseringer i snitt. Det hadde vi ikke klart uten Steffen Hagen og Jone Samuelsen, og jeg føler at det ville vaert fornaermende over disse gutta hvis jeg hevdet at vi kun har vokst på den lokale profilen.
Men når det er sagt, er det fortsatt få som når Odd-treneren til anklene når det gjelder å snakke telemarksk ved enhver anledning.
– Publikumstallene viser at profilen er viktig. Og det stimulerer og motiverer telemarksklubber når de får fram spillere som tar steget til eliteserien i Odd. Dessuten er det fortsatt skikkelig morsomt å få fram lokale spillere, sier Fagermo med overbevisning.
Selger best
Økonomisk innbringende har det også vaert. Fagermo peker på at de største salgene Odd har gjort, er ved å sende telemarkinger videre.
– Ja, de spillerne vi har tjent gode penger på, har stort sett vaert telemarkinger. Frode Johnsen, Jan Gunnar Solli, Rune Almenning Jarstein, Elba Rashani og Fredrik Semb er gode beviser på det. Og det kan bli flere. – I dag er nok Grøgaard, Zekhnini og Rossbach våre antatt heteste salgsobjekter. Telemarkinger, tilføyer Odd-treneren for sikkerhets skyld.
Han ser at andre gjør det an- nerledes. Noen elitekolleger had- de klart seg med en taxi når loka- le spillere skal fraktes til bortekamper.
Andre importerer og eksporterer med fortjeneste.
– Strømsgodset og Molde er eksempler på klubber som kjøper for to-tre og selger for åtte-ti millioner. Vi har aldri hatt økonomien til å gå den veien, og vi har nok et større fokus på det å få fram spillere fra vårt eget område.
Små på grunnlag
Det er et begrenset område sammenlignet med andres. Fagermo har sagt seg imponert over de tider da Nils Arne Eggen herjet i Europa med en ladning trøndere.
– Men sammenligner man befolkningsgrunnlag, blir vi små. Hvor mange bor det i Telemark, 170-180.000? I de to trønderfylkene er det naer en halv million, og både Oslo og Bergen er mye større byer med større omland
for rekruttering av fotballspillere.
Telemarks ressurser forklarer en del av hvorfor treneren gikk utenfor fylkesgrensene for å forsterke 2017-stallen.
– Ja, denne gang ble det slik. I et såpass lite område som Telemark er det ikke enkelt å kunne fylle på med lokale spillere hver gang.
Men noen finnes andre steder, tilføyer Fagermo.
– Hadde vi hatt Elba Rashani, Herolind Shala, Niklas Gunnarsson og Magnus Lekven her, ville vi ikke vaert langt unna et lag som hadde kjempet om gull.
– Men uten den typiske midtspissen fra Telemark?
– Ja, akkurat nå er det ikke den mest åpenbare løsningen til den rollen.
Ti av elleve?
Derimot kan det bli historisk mange telemarkinger på banen samtidig i 2017.
I en tenkt, men ikke urealistisk setting, der skader, hvile og karantener inntreffer samtidig, er det fullt mulig at Fagermo velger Rossbach, Ruud, Semb, Bergan, Grøgaard, Kaasa, Oldrup Jensen, Nordkvelle, Mladenovic, Zekhnini og en midtspiss fra start i en elitekamp.
– Ja, det kan faktisk skje. Vegard har tatt store steg, og Markus har veldig fin utvikling. Det er ikke utenkelig at elleveren kan bli slik i noen kamper.
Da snakker man telemarksrekord i norsk toppfotball.
– Vi har startet med sju telemarkinger, og jeg vet vi har vaert ni herfra på banen samtidig, sier han som selvsagt legger andre kriterier til grunn når han tar ut laget.
– Men det kan faktisk bli ti samtidig, ja. Jeg sier ikke at det vil skje, men det kan.