Endelig rom for sorg
Snaut åtte kvadratmeter til samtale med sørgende gjør en stor forskjell på Lindrende avdeling.
MYE EGENINNSATS BAK:
Heretter slipper den som nettopp har mistet et naert familiemedlem å tørke tårene i korridoren eller i stua på kommunale Skien helsehus. De 20 pleierne har sammen med vaktmesteren forvandlet et tøyrom for kluter, håndklaer og utstyr til et innbydende samtalerom for pårørende. Dette har kommet i stand mye takket vaere pengegaver fra etterlatte og lokale foreninger.
– Vi har innredet rommet selv, men vaktmesteren har også gjort en kjempejobb, roser spesialsykepleierne Unni Thingstad Sivertsen og Signe Westland Ward. De berømmer også støtten fra sin nye sjef, Elisabeth Westli, som i høst overtok som enhetsleder for Avklaring, lindrende og sosialmedisinsk senter.
Spesialsykepleierne mener det nye samtalerommet er til stor hjelp for å passe på at pårørende som forlater avdelingen skal føle at de har blitt sett, møtt og ivaretatt på en god måte.
Dødsleie
Avdelingen har bare sju sengeplasser, men tar seg av mange voksne pasienter i året. Hit kommer bare de som har kort levetid igjen, en stor gruppe etter å ha kjempet mot kreft. Avdelingen kan ha to til tre dødsfall i løpet av en uke. Behovet for samtalerom kan melde seg så å si daglig.
Etterlatte givere har også uttrykt ønske om at alle pasientrommene burde hatt tv. Gavene
HJEMMESTRIKKET:
viser seg å rekke også til dette. Snart kan man se fjernsyn med enda flere kanaler på alle rom og i felles stue.
Den kommunale avdelingen har vaert på flyttefot en rekke ganger siden oppstarten på Gulset i 2003. Første flytting skjedde i 2007, til Bakkane, som en «tilrettelagt avdeling» for lindrende enhet, med medisinrom, samtalerom, personalrom og arbeidsrom, stue og kjøkken. Noen av disse godene forsvant da lindrende enhet flyttet til høyblokka i Skien helsehus like ved Sykehuset Telemark i 2013 – og så igjen bort til lavblokka i 2015.
Strikker nye venner
På siste stoppested har de ansatte stått på for å gjøre det beste ut av lokalene. Ikke bare har de selv skaffet og skrudd sammen møblene til samtalerommet. Vår og ettersommer sørger de også for at terrassen blir oppmuntrende beplantet, nesten som en jungel.
De siste ukene har pleierne til overmål brukt fritiden til å strikke en bøtte «hjertevenner», som barn av pårørende kan få.
– Et av barna ga sin utvalgte umiddelbart klengenavnet til bestefaren som nettopp hadde gått bort, smiler sykepleierne.