Blander seg ikke inn
Yrsa ville ikke legge seg oppi filmatiseringen av sin krimsuksess.
Den krimfestivalaktuelle, islandske krimforfatteren Yrsa Sigurdardottir holdt seg langt unna da en av hennes bestselgere tok veien til filmlerretet – i en norsk samproduksjon. Det er «Jeg vet hvem du er», som utkom på norsk i 2012, som naermer seg islandsk premiere 7. april. Den er også klar for kinoer i blant annet Storbritannia og Tyskland, og blant dem som venter spent – er forfatteren selv.
– Jeg tok en bevisst avgjørelse om å takke nei til å vaere involvert på noen som helst måte. Jeg har litt erfaring med manusskriving, men ikke for film. Filmer har en helt annen måte å fortelle en historie på enn en bok, og mine innspill ville nok bare vaert ødeleggende, sier hun.
Jerngrep er ny trend
Dermed går Yrsa Sigurdardottir stikk imot en trend som står sterkt i Hollywood for tiden: At forfatterne beholder et jerngrep rundt filmatiseringene.
Ifølge Hollywood Reporter gjør nye plattformer som kabelog strømmetjenester sitt til at etterspørselen etter skapere og underliggende materiale aldri har vaert større – der filmbransjen kappes om rettighetene til bøker så vel som artikler med tanke på film og TV.
Bare når det gjelder strømmetjenester så er Margaret Atwoods «The Handmaid’s Tale» i vente i år på Hulu, Neil Gaimans «American Gods» på Starz og Liane Moriartys «Big Little Lies» på HBO.
Og dermed får bestselgende forfattere sterkere innflytelse enn noensinne, meldte The Guardian nylig og sammenlignet disse «kontrollfrik-forfatterne» med paranoide tigermødre:
Kontrollfriker
J.K. Rowling har bukten og begge endene når Harry Potter filmatiseres, i likhet med så vel E.L. James’ piske- og bindefantasier, Stephen Kings grøssere, og George R.R. Martin med sin «Game of Thrones»-verden. Også Gillian Flynn skrev manus da hennes «Gone Girl» entret filmmediet.
– Generelt er dette ingen positiv utvikling, uttalte den litteraere agenten Julian Friedman til avisen.
– Flertallet av forfatterne er redd for å støte fansen og ødelegge sin merkevare. De blir så redde at de begynner å gripe aktivt inn når det kommer til det kreative, fordi de ikke forstår bransjen, prosessen og publikum. Film kommuniserer på en annen måte enn en bok, sa Friedman. (NTB)