Om å spelle hverandre gode
Politikerne i Skien kommune må tåle mye buing og kritiske tilrop for tida. Tilskuerne ytrer seg både på sosiale medier og i avisene.
Av og til er tilropa så høye at spillerne (les politikerne) har behov for å ta tilbake. Men er det lov? Spillerne mener de gjør sitt beste med det mannskapet og de ressursene de rår over.
Heldigvis er det ikke alle tilskuerne som roper og buer, men vi hører noen høye røster. Disse høyrøsta skriker også til treneren (les administrasjonen) på laget. Treneren følger skikk og bruk og tar ofte ikke tilbake. Av og til kaller han inn til nettmøte og svarer for seg.
Supporterne buer lite, de vet hvor mange avgjørelser som må tas over kort tid. De vil vinne med laget sitt, og de vet at ros gir bedre resultat enn ris.
Noen ganger er alle enige om at spillerne er skikkelig dårlige. Treneren må gå tilbake til det som egentlig var planen før sesongen starta. Hva er vår styrke og hvordan sa vi at vi ville ha det? Alle skjerper seg og det går bedre. Laget vinner neste kamp. Og de får positiv omtale i riksmediene. Flere utenbys kommer for å se hva laget har fått til.
De høyrøsta tilskuerne hører at andre framsnakker laget de har valgt å støtte. De stilner. Bare en og annen røst høres. Ofte tror vi at røsta tilhører en av de eldre tilskuerne. Treneren fortsetter med sine faglige vurderinger. Spillerne diskuterer høylytt i garderoben. Men på banen står de sammen. Og de vinner kamper igjen.
Skien er inne i en gledelig periode der mye skjer. Reguleringsplanene for Snipetorp, Skien brygge og Lie er en realitet. Alle planene har vakt mye støy. I tillegg er vi i gang med diskusjonen om innholdet og plassering av formålsbygg. Og den debatten kommer til å bli heftig, spesielt når det gjelder lokalisering. Hvor skal den nye barnehagen ligge? Hvor skal sykehjemmet plasseres? Og ikke minst hvem vinner kampen om et nytt Ibsenbibliotek?
Meningene florerer. Det er mange hensyn å ta stilling til. Alt må gjennom grundige politiske prosesser og høringer. Alle vil ha utvikling, og til slutt må noen ta en beslutning. Når vedtaka er fatta, må vi stå rakrygga og si: Dette mener vi er best for Skien!
For hvem har fasiten på hva som er stygt og hva som er fint? Er bygningene som kommer i Snipetorp stygge eller er de uttrykk for vår tids arkitektur? Må vi ha allmennhetens tilgang rundt alle bygningene i Skien brygge eller kan det vaere spennende med varierte måter å møte vannet på? Vil vi fortsatt ha parkering bak kirka eller er det greit med et nytt boligområde? Vil Skien sentrum dø ut om vi ikke får et bibliotek i Murbyen?
I alle utbyggingssaker veier vi for og imot. Hva er alternativene? Det er ofte lurt å kikke seg rundt og se hva andre har fått til, og på den måten skaffe seg flere ideer for å komme fram til det beste resultatet.
Når vi skal utvikle Skien som by, skal vi ta vare på det vi har, men også tenke at Skien skal vaere en by for framtida. All byutvikling handler om at gammelt og nytt skal stå side om side på en spenstig og attraktiv måte. Da gjelder det å ta beslutninger som gjør at byen blir tiltrekkende for oss som lever her i dag og for de som kommer etter oss. Da må vi spille hverandre gode!