Kulturarven i Brevik
Skal Breviks kulturarv som identitetsskapende element brytes ned av flisespikkeri, og dispensasjoner? Husk: Ingen eier Brevik. Brevik er felleseie.
Brevik sentrum og Øya inngår i NB!-registeret og defineres dermed som kulturmiljøer av nasjonal interesse. Dette på grunn av Breviks har en av Norges eldste og best bevarte trehusbebyggelse. På 1700- og 1800-tallet var alle tak i Brevik tekket med teglstein. De mest påkostede med glasert tegl.
I reguleringsbestemmelser for Brevik sentrum godkjent 30-01-1992, & 14, står det: «Tak skal tekkes med enkelkrum rødvingetegl med lengde som (Gammel Norsk) teglstein (38-40cm)» Så 26-11-98 ble det vedtatt nye reguleringsbestemmelser for både Øya, Sentrum og Banken i Brevik.
13. september 2012 ble den nye reguleringsplanen for Brevik indre havn innlemmet i reguleringsbestemmelsene. Dette kun for å opprettholde målsettingen om å bevare og gjenopprette det antikvariske og kulturhistoriske verneverdige bygningsmiljøer. Dette er en baerebjelke i reguleringsplanene og bestemmelsene.
Det ble i denne forbindelse foretatt en oppmyking av enkelte detaljerte regler bla fordi del var nesten umulig og få tak i rødvingeltegl. Endret ordlyd ble: «Dersom det ikke finnes historisk dokumentasjon for annet, skal det ved omlegging av tak brukes brent, rød, enkelkrum teglstein.» Hensikten med dette var og å tillate ulike produksjoner av teglstein. Forutsatt at de har en utforming som kan oppebaere de antikvariske og kulturhistoriske verdier. Dvs den nye takstein trenger altså ikke lenger vaere av en helt bestemt type.
Men den skal vaere enkelkrum tegl og i tråd med historiske tradisjoner. Slik jeg ser det tilfredsstiller ikke denne aktuelle stenen bestemmelsens intensjon om bevaring og gjenoppretting av verneverdig bebyggelse. Blant annet fordi det ikke finnes historisk dokumentasjon for bruk av en slik type stein i Brevik. Såågi en dispensasjon i denne saken, hvor ordlyden er slik: «Ved å gi en disp skal fordelene vaere større en ulempene» – noe jeg mener ikke de er i denne sak. Slik jeg ser det, må jo dispensasjonen vaere gitt innenfor det slingringsmonn som har vaert politisk tilsiktet.
Da er det jo bra at blant annet Fortidsminneforeningen, som er en forkjemper for opprettholde kulturminner og kulturhistoriske verdier, kommer på banen, og i denne sak sier jeg: «Takk for det!»
At ordfører Robin Kåss kaller dette flisespikkeri, er for meg et klart svar på at dette har du ikke den minste peiling på. Robin Kåss, hold deg til uttalelser om brente mandler, og blindtarmsbetennelse, og la fagfolk gjøre jobben sin.
Siden vi har en reguleringsplanen og verneplan som er meget streng og klar i sine lover, er jeg i denne sak litt bekymret over saksbehandler som uttaler følgende: Det er ikke sagt spesielt om at denne typen skal vaere overflatebehandlet. Erfaringsmessig er det her ment at steinen skal ha ubehandlet overflate.
Så sier saksbehandler videre: «Men vi kan imidlertid ikke se at en mild glasering vil vaere i strid med bestemmelsene. Det forutsettes da at overflaten ikke fremstår som reflekterende eller blank.» Og hvor i lovverket står dette, da? Lovverket sier klart og tydelig brent, rød enkelkrum tegel, punktum. Alle som bor i Brevik er klar over Breviks eventyrlige betydning i norsk byhistorie.
Helt tilbake av 1500-tallet begynte den bymessig utvikling av Brevik. Er man ikke interessert av byhistorie, bør man ikke kjøpe hus i Brevik. Det forplikter å bo i Brevik.
Slik jeg ser det i denne sak, fanger verneplan og reguleringsplan med bestemmelser opp alle krav. Det er bare å følge disse, lese opp linje for linje og ikke legge til egne meninger, for de er ikke tatt opp til vurdering i bystyret. Dersom ikke byens befolkning i Porsgrunn er interessert i historie, er det jo bare å legge planer og lover på hylla og la humla suse, da.