Hvis systemet bryter sammen som følge av sunn fornuft, er det systemet det er noe galt med.

Siden midten av desember i fjor har Agderposten omtalt saken til ekteparet Gunvor (95) og Charles (94) Hovd Nilsen. Kona fikk slag i fjor vår, og har siden vaert bosatt på et bo- og omsorgssenter i Arendal. Ektemannen har også et pleiebehov, men dette er vurdert av kommunen til ikke å vaere stort nok til å få innvilget sykehjemsplass. Til avisen sa lederen for komiteen for helse, omsorg og levekår i Arendal, Atle Svendal (Ap): – En sykehjemsplass koster 1 million kroner i året. Vi må bruke ressursene så de som trenger det får plass. Systemet knekker sammen hvis ektepar skal få sykehjemsplass sammen av sosiale grunner.

Vi må anta at den helsefaglige begrunnelsen for ikke å innvilge ektemannen sykehjemsplass er riktig. Det har byråkratiet, både i kommunen og Fylkesmannen konkludert med. Denne saken er heller ikke et eksempel på at helsefaglige vurderinger har vaert gale. Denne saken er snarere et faelt eksempel på hvordan et stivbeint byråkrati skyver sunn fornuft til side. Helseminister Bent Høie (H) har påpekt at «kommunene har lov til å bruke sunn fornuft». Det gjorde også politikerne i Arendal, som laget en samboergaranti. Nå har Ap plukket opp ballen, og lover en nasjonal samboergaranti.

At en kommune velger å tvinge en pleietrengende 94-åring til pendler, slik at han kan vaere sammen med kona den siste tiden er skammelig. Vi er ikke avvisende til en samboergaranti, og er glade for at Arendal kommune har løst saken. Problemet er at saken burde ha vaert løst lenge før politikerne begynte å utstede garantier. Sunn fornuft er ikke bare lov. Det er fornuftig. Og hvis systemet bryter sammen som følge av sunn fornuft, er det systemet det er noe galt med.