Stadig tøfere å jobbe i barnevernet
Interessegrupper på internett angriper ikke bare barnevernsansatte, men også deres familier. – Vi får rekrutteringsproblemer framover, sier Dag Bratberg, barnevernsleder i Bamble.
Bratberg har jobbet 25 år i barnevernet og er ikke i tvil. Han hadde aldri søkt seg til denne etaten i dag.
Det dreier seg ikke spesielt om nyhetsprosjektet til TV2 som har rullet i det siste, men vel så mye om en kraftig oppblomstring av det Bratberg kaller «hatgrupper» på Facebook og andre sosiale medier.
I fjor fikk barnevernet i Bamble inn 124 meldinger. 117 av disse ble undersøkt. En oversikt viser at mellom 35 og 40 prosent av sakene handler om foreldre som ber om hjelp. Den største gruppen meldere omfatter barnehage, skole, helsetjeneste, politi og annen familie, så er det en liten saksmengde på under ti prosent hvor fylkesnemnda kommer inn og vedtar tvangstiltak.
– Det er denne siste lille gruppen som genererer all støyen, sier Bratberg.
Folk søker seg bort
Hvis ikke den økende motviljen blant folk blir møtt med mottiltak, frykter den erfarne barnevernslederen alvorlige konsekvenser.
– Jeg ser at folk er på jakt etter andre jobber og ønsker å søke seg bort, sier han. Nå oppfordrer han Barne og likestillingsdepartementet til å ta dette på alvor. Han har tre klare råd: 1. Barnevernsansatte må få en høyere status ved å få en autorisasjon i likhet med for eksempel en sykepleier.
2. Arbeidsmengden må ned og lønna opp.
3. Øk utdannelsen fra tre til fem år og legg inn turnusjobbing som en del av utdannelsen slik legeutdannelsen er organisert.
– Det er helt avgjørende at både etaten og vi ansatte får en helt annen status i samfunnet slik at vi blir lyttet til. Vi står i et forferdelig press, sier han.
De private organisasjonene som vokser på Facebook har blitt til en snøball som stadig vokser. Ansatte i barnevernet opplever trusler mot sine egne familier.
– Det begynner å bli blytungt, sier Bratberg.
For mange saker pr. ansatt
Barnevernssakene har også blitt mye mer kompliserte og sammensatte de siste årene. Parallelt med dette forskes det stadig mer på hva som er skadelig for et barns utvikling.
Derfor er det også viktig at de ansatte får ta del i kurs og videreutdanning. Dette koster penger, og i bunnen ligger kravet om å få mest mulig barnevern ut av hver krone.
– Her i Bamble har vi heldigvis blanko for overtid, forteller han, men han legger ikke skjul på at de ansatte jobber mer enn godt er med altfor mange saker å håndtere.
Nemnda er siste valg
Det å ta et barn fra foreldrene er det mest alvorlige som kan skje. En sak kan ha vaert i systemet imellom ett til tre år, og en rekke tiltak prøvd ut før en sak havner hos fylkesnemnda.
– Det er en smertefull avgjørelse å gå til tvangsplassering, men det er faktisk ikke barnevernet som tar den avgjørelsen; det er fylkesnemndene og ankeinstansen ligger hos Tingretten, minner Bratberg om. Han tror opinionen ville reagert annerledes hvis kunnskapen om barns hjernefunksjon var større.
– Vårt fokus ligger hos barnet. Hos disse «hatgruppene» er det foreldrene som får den sentrale rollen. Alle kan mene noe om barnets beste, men det er vår oppgave og gjøre noe med det, sier barnevernslederen.