Norske pasienter venter lengst på behandling
Norske pasienter er blant dem i Europa som er minst fornøyd med ventetiden og tilgjengeligheten i helsetjenesten, viser en europeisk undersøkelse.
Sammenlignet med andre land kommer Norge dårligst ut når det kommer til tilgjengelighet og ventetider i helsetjenesten, viser den europeiske helseforbrukerindeksen 2016, ifølge Helsedirektoratet. Torsdag la direktoratet fram nye tall som blant annet omfatter den norske helsen sammenlignet med andre land, og utenforskap og frafall i videregående skole.
Den europeiske helseforbrukerindeksen måler hvor godt helsesystemene i 35 europeiske land fungerer, basert på hvordan forbrukere av helsetjenester blir tatt imot og behandlet i helsesystemene. I rapporten kommer det fram at Norge kommer saerlig dårlig ut på «direkte tilgang til spesialist» og «store elektive operasjoner 90 dager».
I kategorien pasientrettigheter og informasjon kommer Norge derimot best ut sammenlignet med andre europeiske land, med 125 av 125 mulige poeng. Under pasientrettigheter og informasjon måles blant annet hvorvidt pasientorganisasjoner er delaktig i beslutningstaking, pasienters mulighet til å bestille timer via nettet, og tilgang til egen journal. Norge er også det beste landet i kategorien forebygging med 119 av 125 poeng.
Bekymret for ungdom
Selv om ungdom i Norge kommer godt ut sammenlignet med andre europeiske land, er helsedirektør Bjørn Guldvog bekymret over at antall unge uføretrygdede i alderen 20 til 29 år naer har doblet seg i løpet av de ti siste årene.
– Dette er svaert bekymringsfullt, det representerer tapte muligheter og mye unødvendig lidelse for enkeltmennesker. Det er avgjørende for samfunnsutviklingen, baerekraften og produktiviteten at flere sektorer også har god helse som mål, sier helsedirektøren.
Sliter psykisk
Ungdata-undersøkelsene, som er en spørreundersøkelse blant elever på ungdomsskole og videregående opplaering, viser at det er en tendens til at ungdommer er mer stresset og at de sover altfor lite. Ungdom mellom 16 og 19 år sover i snitt to timer mindre enn anbefalt.
– Dette er alarmerende, fordi søvn er ekstremt viktig både for den fysiske og psykiske helsen, sier helsedirektøren.
Ungdom melder om psykiske symptomer og lav selvfølelse. I 2015 var rundt 70.400 pasienter fra 17 år og yngre i kontakt med fastlege for et psykisk helse- og eller rusproblem. Antallet har økt med 13,7 prosent sammenlignet med 2011.
I alt 58 234 var i behandling i psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) i 2015. Det er en økning på 1,4 prosent fra 2011. I samme periode var befolkningsveksten i aldersgruppen 0 til 17 år på 1,0 prosent.
Jenter mest plaget
I Ungdata-undersøkelsene blir ungdom spurt om forhold som gjelder deres liv og livssituasjon. Elevene blir blant annet spurt om de i løpet av den siste uka har vaert plaget av psykiske helseplager. Elever som oppgir slike plager er høyest i videregående skole.
På ungdomsskolen og videregående rapporterer gutter om faerre plager enn jenter. Det er omtrent tre ganger så mange jenter som svarer at de er «ganske mye» eller «veldig mye» plaget av symptomene det spørres om.
Samlet sett er det liten endring i de selvrapporterte psykiske helseplager over tid for ungdomsskoleelevene. Det er imidlertid en tendens til økte problemer for jenter og en svak nedgang for gutter.