Helga tok imot siste
I rundt 60 år var Helga Tveiti jordmor i Rauland. Ho tok imot over 1.000 barn – den siste fødselen skjedde da ho var 88 år.
Ifølgje protokollane var det heller inga kvinne som døydde under fødsel eller av barselfeber i tida hennar som jordmor.
Gunhild Gardsjord, som sjølv er både lege og psykiatar, omtalar den spesielle jordmora – som vart over 102 år – i årsskriftet for Rauland Historielag frå 2011. Denne artikkelen er hovudkjelda for opplysningane i denne reportasjen, ved sida av samtaler med to av barnebarna til jordmora, Hilda Tjønn og Torbjørg Fjalestad.
Ressurssterk kvinne
Det var ei ressursterk kvinne som byrja på jordmorskulen i Christiania i oktober 1886. Som 30-åring tok Helga utfordringa med å skaffe Rauland jordmorteneste etter at Birgit Brekka hadde utvandra til Amerika.
Helga, som heime i Rauland vart kalla Haege, hadde arbeidd blant anna på lensmannsgarden til Svein Knutsen Kramviken. Gardsjord skriv at han kan ha hatt ein finger med i spelet da Helga vart sendt på jordmorskulen.
Det høyrer med at på den skulen gjekk ho saman med Helga Johansen frå Ringsaker som sidan var modellen for «JordmorMatja» i Julekveldsvisa til Alf Prøysen.
Fekk hjelp
Helga Tveiti, fødd 1. juni 1856, var dotter av Aslak Asbjørnsson og Torbjørg Nerisdotter. Mora var frå Sauland. Helga var einaste jenta i ein syskenflokk på fem.
Familien, som ikkje hadde gard, var klarerte for utvandring til Amerika i 1861. Dei kom til Drammen, men etter å ha venta på båtskyss i tre veker, var pengveska tom og familien måtte ta turen heimatt til Rauland.
Ved folketeljinga i 1865 er familien busett i Åmyri, ein plass under Nigard Rauland. Under den neste folketeljinga ti år seinare budde dei i Bitubekk, som var plass under Midtgarden på Haddland.
I løpet av dei ti neste åra reiste alle dei fire brørne – Asbjørn, Halvor, Neri og Aslak – til Amerika. Tre av brørne busette seg i statane for godt medan Halvor drog til Hawaii der han slo seg opp som plantasjeeigar.
Gardsjord skriv vidare at brørne, spesielt Halvor, støtta systera økonomisk da ho tok jordmorutdanning.
Rauland kommune garanterte dessutan for lån til skulepengar og opphald - 24 kroner per månad - ein stor sum for 130 år sidan. Jordmorskulen forlanga nemleg enten garanti eller betaling på forskot.
I 1887 var Helga ferdig med utdanning og flytta da heimatt til Rauland. I 1890 gifta ho seg med den ti år yngre Åsmund Halvorsson. Paret fekk seks ungar og familien bruka fyrst på prestegarden Troen. Sidan kjøpte dei Tveiti Øvre, som ligg naer dagens Raulandsfjell Alpinsenter. Der bygde dei både bustadhus og fjøs på toppen av eit bratt jorde.
Vakt døgnet rundt
Helga Tveiti starta yrkeskarrieren i ein tid fjernt frå dagens velferdsordningar. Ho hadde vakt døgnet rundt. I artikkelen til Gardsjord vert det fortalt at ho måtte ut tidleg og seint - sommar som vinter.
Ein gong gjekk ho høggravid på ski til ein fødsel på Møsstrond. Ein annan gong måtte ho liste seg over dårleg våris til ein fødsel på sørsida av Lognvikvatnet.
Det hende også at ho måtte ha med sin eigen sugarunge til fødselen, for ofte kunne ho vere borte frå heimen to til tre dagar ved slike oppdrag.
Fall ned skråningen
Helga blei ofte henta med hesteskyss. Under eit oppdrag vinteren 1902 hadde ho med seg sonen Halvor som da var spedunge.
På ein dårleg brøyta veg ved Fonnlid fekk sleden ein slik sleng at barnet fall ut av fanget og ned ein skråning. Han var godt kledd og inntulla i eit teppe, men segla eit langt stykke på skaren ned mot oppgangssaga. Der blei han funnen like god denne mørke kvelden.
Det framgår av fødselsprotokollane frå 1902-1934 at i den perioden tok ho imot 17-20 barn i år.
Sjølv rekna ho ha teke imot over 1.000 barn i løpet av karrieren. Honoraret var ei eller to kroner, og var det dårleg stell i heimen tok jordmora ikkje eitt øre for jobben.
Ho fiksa dei fleste fødslane sjølv, men sende bod på distriks- legen viss dei måtte bruke tang til forløysinga, eller det var andre vanskar.
Ein gong i 1912 kom ikkje legen, og da ordna ho sjølv opp med ein langvarig setefødsel.
Kongens medalje
Helga Tveiti fekk Kongens fortenestemedalje i sølv i 1923, etter 36 år i tenesta. Ho heldt fast i jobben til 1934, da var ho 78 år gammal.
Ho tok imot barn også etter den tid. Den siste fødselen skjedde i 1944 da jordmora var 88 år. Dagny Tveiti kom til verda på grannegarden, og den fødane Maren ønskte sterkt assistanse av henne sidan Helga hadde teke imot dei eldre barna hennar.
Gode minne
Barnebarnet Hilda Tjønn, som snart fyller 89 år, har svaert gode minne etter bestemora.
– Eg hadde mykje kontakt med henne og hugsar bestemor som eit snilt menneske. Ho hadde alltid noko å gjere og sat mykje med handarbeid. Eg synest ho var tøff som starta på jordmorskulen. Ho ville også ta imot mine barn, men da sa mamma stopp, fortel Hilda Tjønn.
Torbjørg Fjalestad, og barnebarn, eig bruket Tveiti i dag. Ho fortel at da ho sjølv vart fødd i 1948 var det trøbbel med etterbyrden. Jordmor Helga, som da var 92 år, hadde hatt lårbeinsbrot og gjorde forsøk med å ta seg opp den bratte trappestigen til andre etasje der fødselen skjedde. Den gongen kom distriktslegen fyrst, elles ville jordmor Helga truleg ordna opp den gongen også.
Store omtaler
Den spesielle jordmora fekk stor medieomtale i si tid. I 1942 blei ho omtalt i Alle Kvinners Blad under vignetten «Hverdagens heltinner».
I 1955 – året før ho fylte 100 år – var det stor reportasje i Varden under overskrifta: «Hege Tveiten - hele Raulands jordmor - fyller 100 år neste sommer». Der fortalte ho om vanskelege fødslar.
– Å, du veit det gjekk oftast bra. Blødning og slikt hadde eg no vit på. Det var slik at me måtte greie oss sjølve den tidi. Doktar var ikkje å få ta i. Den neraste budde i Åmot, 24 km frå Rauland, sa Helga Tveiti til avisa vår den gongen
Ho døydde i heimen sin 6.januar 1959, 102 år og sju månader gammal.