En fortsatt god skolepolitikk
Etter snart fire år i regjering, viser Høyre at vi er det kunnskapspartiet som vi alltid har vaert, og som vi alltid kommer til å vaere.
Iløpet av perioden ser vi at mobbetallene går ned, gjennomføringen går opp, elevene får bedre karakterer i grunnskolen, flere elever søker seg til yrkesfag og fravaeret går kraftig ned. Dette er en positiv utvikling vi ønsker skal fortsette.
Jeg blir derfor urolig når jeg ser hva slags planer Arbeiderpartiet tenker seg, i sitt forslag til nytt stortingsprogram. Partiet har i flere tiår styrt skolepolitikken på en slik måte at man i skolen skal fokusere på lek og moro, fremfor kunnskap og laering. Det er flere Arbeiderparti-topper som i ettertid har stilt seg kritisk til egen skolepolitikk. Tilbake i 2015 ga Arbeiderpartiets nestleder, Trond Giske, ut en bok om akkurat dette. Det virker som at de nå har lagt tidligere politikk bak seg, og at de vil starte med «blanke ark».
Når de nå ser på nye løsninger for utdanning, ønsker de å reversere fravaersregelen – regelen som uten tvil viser til fantastiske resultater over hele Norge, og hvor det på enkelte skoler har ført til at frafallet har sunket med hele 60 prosent. Det kan også virke som om Arbeiderpartiet ønsker en femårig laererutdanning, men uten at det skal gi en mastergrad for alle. Trond Giske sa i 2014 at vi trenger noen med mastergrad, men at det er unødvendig at alle tar masterutdanning. I boken til Giske skriver han at det er bred enighet om å utvide utdanningen til fem år, med en treårig bachelor og en master. I 2016 problematiserer han igjen at det skal vaere masterbasert. I programmet sier Ap nå at de skal endre den nåvaerende politikken.
Arbeiderpartiet og Giske
er som vanlig ute på en ny vingletur, hvor de det ene året er for en mastergradsutdanning, og i det neste året mener det er problematisk. Samtidig ser vi et kraftig angrep mot friskoler, hvor de nå ønsker at kommuner og fylker i praksis skal kunne legge ned veto mot nye skoler. De sier også nei til statsstøtte for det de kaller kommersielle friskoler, men friskoler er da per definisjon ikke kommersielle, fordi man ikke kan ta utbytte av skolenes inntekter, så hvor de får dette fra vet ikke jeg.
For Høyre vil
det alltid vaere kunnskap som skal stå i sentrum for skolepolitikken. Grunnen er enkel; laerere med god kunnskap i faget sitt, vil vaere godt egnet til å undervise i faget.
Vi trenger en
skole hvor elevene vet at de blir sett, og der en setter krav om fravaer. Stiller man krav, viser man også at man bryr seg. Vi trenger et samfunn som tillater alle typer mennesker, med ulike behov og ønsker. Det er derfor flott at vi i Telemark har videregående skoler som Toppidrettsgymnaset og Kvitsund gymnas, som kan tilby noe litt utenom det vanlige for de studentene som ønsker det. Det siste den norske skolen trenger i dag, er Arbeiderpartiets vingling. Høyre prioriterer det som har størst betydning for elevenes laering.