«Kulturarven i Brevik»
Jeg leser med forundring Gunnar West Sørlies innlegg i Varden lørdag 18. februar vedrørende kulturarven i Brevik.
Som du sikkert har fått med deg så har vi som eiere av Havnegata 3 i Brevik valgt å ikke gå til media med vår sak, dette fordi det har vaert en pågående prosess i snart 3 år, og vi så ingen hensikt å gå til media for å gi mere naering til denne for oss meget belastende og kjedelige sak. Men det forhindrer
meg ikke å nå ta bladet fra munnen og gi en tilbakemelding ifra vårt ståsted i denne saken, og enten du tror det eller ei så er det vi som sitter på den fulle og hele sannheten i denne svaert kjedelige prosessen som har pågått og dessverre fortsatt pågår. Du skriver blant
annet at «er man ikke interessert av byhistorie, bør man ikke kjøpe hus i Brevik. Det forplikter å bo i Brevik». Jeg kan fortelle Gunnar West Sørlie at uansett hvor du bor i Kongeriket Norge så forplikter det, det er neimen ikke noe som bare gjelder i Brevik. Jeg håper fremdeles at det er menneskene som bor i husene som skaper miljøet og trivselen i by og bygd og ikke hva takene er tekket med. Jeg tror det
ville blitt saert hvis byen vår kun skulle huse historikere, riksantikvarer og representanter fra kulturminneforeninger. Jeg personlig elsker mangfoldet i byen vår og tror at vi alle ville vaere best tjent med den fine blandingen vi har i dag. Jeg kan love
deg at vi som eiere av Havnegata 3 i Brevik er interesserte i både byen, menneskene og bebyggelsen i byen vår, og det var også vår intensjon da vi la nytt tak på huset vårt i 2014. Jeg kan også fortelle deg at vi har brukt utrolig mange arbeidstimer og like mange kroner for å sette huset tilbake til en så tidsriktig stand som mulig og samtidig vaere brukervennlig, så vaer snill å ikke stemple oss som uinteresserte i Breviks historie. Nå er det
en gang slik at vi lever i en verden som er i stadig utvikling, og som oftest er utviklingen til det bedre, hvis ikke ville det jo ikke vaere utvikling, og i takt med utviklingen må ofte lover, regler og reguleringer forandres i takt med utviklingen slik at ikke det ene slår det andre i hjel. Dagens gjeldende reguleringsplan
for Brevik sier derfor ingenting om rødvingetegl som du beskriver, og denne teglen forblir dermed en del av historien enten du liker det eller ei. Tro meg, jeg har lest reguleringsplanen for Brevik og indre havn så mange ganger at det har nesten svimlet for meg, og jeg kan etter snart tre år enda ikke se at vi på noen områder har vaert på utsiden av den gjeldende reguleringsplanen for vårt område, men da har jeg ikke lagt til grunn et titalls forskjellige tolkninger, synsinger og erfaringsinnspill, men kun det skrevne ord som mannen i gata kan lese og forstå. Jeg synes faktisk
også ditt angrep av vår ordfører Robin Kåss, bare er ynkelig lesning, man ber ikke en ordfører om å holde seg til uttalelser om «brente mandler og blindtarmsbetennelser og la fagfolk gjøre jobben sin» som historieinteressert burde du kanskje vite at vi historisk sett gjerne titulerer Dem med «Herr ordfører» og/eller «Herr borgermester», men vanlig folkeskikk duger også veldig bra. I ditt siste
avsnitt skriver du følgende: «Slik jeg ser det i denne sak, fanger verneplan og reguleringsplan med bestemmelser opp alle krav. Det er bare å følge disse, lese opp linje for linje og ikke legge til egne meninger.» Du har nok ikke fulgt din egen oppskrift, for i ditt innlegg var det stort sett dine egne meninger som kom fram. Skal det ved
omlegging av tak brukes brent, rød enkeltkrum teglstein. Reguleringsplanen sier dessverre ingenting om verken størrelse, antall falser og om krummen skal gå oppover eller nedover, planen sier heller ingenting om den røde teglen kan vaere overflatebehandlet eller ikke, så hvis en reguleringsplan skal basere seg på synsing og dype tolkninger, da har vi en reguleringsplan som ingen av oss er tjent med. Jeg, og heldigvis
flere med meg, sliter fortsatt med å se hva du, Fortidsminneforeningen og Fylkesmannen ser på vår takstein som ikke faller inn under dagens reguleringsplan for Brevik og indre havn. Kommunen kan kreve
at fasadene føres tilbake til tidligere dokumentert utforming. Hadde jeg kunnet gjøre det hele om igjen så skulle vi selvsagt valgt den betongsteinen som lå på huset tilbake til 1992 (se vedlagte bilde på tidligere dokumentert utforming), og dermed vaert helt på innsiden, men samtidig fullstendig på utsiden av reguleringsplanen, men vi valgte i stedet å følge reguleringen og falt ned på Rød, brent, enkeltkrummet tegl dog med en mild overflatebehandling. Jeg legger ved noen bilder ifra 1992 slik at alle forhåpentligvis kan se at vi har hatt de beste intensjoner for å føre huset tilbake til en beboelig, brukervennlig og tidsriktig stand. Jeg synes selv
at Breviks vakre trehusbebyggelse skal ivaretas på en god og fornuftig måte, men hvis vi skal bevare gamle trehus så vil jeg tro at det ville vaere smart at husene har et tett og solid tak, og som alle sikkert vet så holder ikke gammel tegl tett over tid og det kreves stadige utskiftninger av stein. Avslutningsvis så ønsker
jeg en ny og mere spesifikk reguleringsplan for Brevik velkommen, for jeg ønsker slett ikke at noen andre skal komme opp i de samme problemene som vi har hatt.