Hemmeligheten bak landbrukssamvirket

Landbrukssamvirkene legger i disse dager fram sine årsresultater.

De er gode, og gir grunnlag for etterbetaling til bøndene på produktene de har levert. Hva er suksessfaktoren? Det virker som

mange ikke klarer å kvitte seg med ideen om at samvirke er en gammel, utdatert og monopolistisk selskapsform. De som mener det er ofte mer opptatt av aksjehandel og børs. Opptatt av investorer og blå verdier som driver verden framover. Noen, derimot, mener at ansatteeide aksjeselskaper er veien å gå.

Aksjeselskaper som eies

av sine ansatte framstår som en genial idé for å få de ansatte til å yte ekstra. Det er en velbrukt organisasjonsform som kanskje saerlig brukes i start-ups, men også i andre typer bedrifter som ønsker det lille ekstra fra sine ansatte. Det finnes flere varianter, alt fra selskaper som kun eies av de ansatte, til selskaper hvor bare lederne får en del av aksjekaka. Det hele ligger i incentivskjemaet. Ved at de ansatte eier aksjer i selskapet, får de en ekstra motivasjon til å yte mer for at selskapet skal gjøre det enda bedre. Selskapets overskudd vil regne tilbake på de ansatte i form av aksjeutbytte. Da er det bare å jobbe på!

Så da spør

jeg deg: Hva er egentlig forskjellen på et ansatteeid aksjeselskap og et samvirkeforetak? Et samvirkeforetak eies av brukerne. Altså medlemmene. Og medlemmene i landbrukssamvirkene er bøndene. Målet med et samvirke er å oppnå mest mulig brukernytte. Nytte kan vaere så mer enn bare penger i lomma. Det kan vaere risikospredning, større tidshorisont, medbestemmelse, større markedsandel eller rådgivningstjenester. Nytte kan vaere et fellesskap og solidaritet. De røde verdiene. Det er nesten

som en mer finpusset variant av et ansatteeid aksjeselskap. Medlemskap i et samvirke gir forskjellige organisatoriske retter, som likeverdig stemmerett i selskapet, og rett til sin del av selskapets avkastning. Et samvirke styres også av medlemmene, og ikke av fremmede, kortsiktige investorer uten lokal forankring. Man kan ikke kjøpe og selge andeler, og hvor stor avkastning man får, avhenger av ens egen arbeidsinnsats. Et større bidrag til fellesskapet gir større avkastning til deg selv. Der du er. Da er det i hvert fall bare å jobbe på!

Egentlig er samvirke

røde verdier satt i et blått system. Kanskje er det det som er så vanskelig med samvirke, spesielt for dem som setter ideologien først. Det er lett å glemme at det ikke er kapital aleine som driver verden framover, selv om kapital er et glimrende hjelpemiddel. Det er arbeidsinnsats som gir resultater, og derfor burde arbeidsinnsats belønnes. Det er suksessfaktoren til landbrukssamvirkene.